Litteraturtoget 2017: Åpningstale

Kjære alle sammen,

Så utrolig hyggelig å få starte årets litteraturtog her i min hjembygd, Asker.
Det er fjerde år jeg reiser med Litteraturtoget.

Det første toget startet i Bodø. Da reiste vi til Stjørdal.
Det andre gikk fra Trondheim til Hamar.
I fjor gikk toget fra Bergen til Oslo.
Og i år er det altså Sørlandsbanen som står for tur.

Da var det naturlig for oss å lage et tema som handler om det å komme Hjem.
Jeg reiser fra ett hjem til et annet. Fra Asker til Kristiansand.

På veien skal vi møte forfattere som på forskjellig vis har skrevet om dette temaet. Og ikke minst skal vi få reflektere rundt hva det er som skaper et hjem, hvor og hva det er for hver og en av oss – og hvordan det påvirker oss som mennesker.

Vi lengter hjem. Og så lengter vi oss bort fra det vi kaller hjem.
Vi bærer det med oss – på godt og vondt – gjennom hele livet.

Skaugum og Asker har vært hjemmet mitt nå i snart 16 år. Det er helt utrolig at tiden har gått så fort! Det er stedet jeg lengter tilbake til når jeg er på reise, de menneskene jeg er glad i befinner seg der. Det er altså her.

I Kristiansand har jeg røttene mine – min veldig kjære mamma og min søster.

Men Norge er også hjemmet mitt. Jeg reflekterer mye over hva det har gjort med meg som menneske å være norsk. Hvordan det påvirker måten jeg tenker på, drømmene jeg hadde som ung, måten jeg er i verden på.

Gjennom hele livet mitt, helt fra jeg var liten, har også litteraturen vært et hjem for meg. Da jeg var liten, var bøkene et godt sted å finne ro, å finne seg en plass, å lage drømmer i. Der kunne jeg være sammen med romanfigurer jeg ble glad i, og som jeg identifiserte meg med.

Som voksen søker jeg til litteraturen både for avkobling og for å utfordres. Jeg velger nok ofte litteratur som rister meg litt. Som tvinger meg til å tenke over hvem jeg er og ikke minst hva jeg står for.

Det er fint å starte denne reisen nettopp her på Asker bibliotek. For her har barna mine fått oppleve den samme gleden jeg hadde selv som barn – av å gå inn i et utømmelig univers av bøker og figurer, av historier og dramaer. For mange er fremdeles biblioteket et slags hjem. Kanskje mest fordi vi blant bøkene kan få ro til å være den vi er – og ikke måtte prestere noe.

I møte med litteraturen kan vi være helt oss selv. Blant annet derfor trenger vi den. Og jeg er overbevist om at det finnes bøker for alle!

Så til dagens arrangement, som jeg gleder meg veldig til:
Her i Asker, ikke langt fra Skaugum, ligger Labråten. Dette er i dag en del av Asker museum. Her bodde som kjent Hulda og Arne Garborg fra 1897 til 1934. Plassen hadde de funnet sammen med to andre par: Marta og Rasmus Steinsvik og Karen og Ivar Mortensson.

Labråten ble et hjem for mennesker, men også for ideer. Mange av nynorskens viktigste kvinner og menn var en del av denne kretsen.

Jeg siterer:
Dei var hypokondriske og tuberkuløse, gjekk ut og inn av galehus og sanatorium, krangla og plaga og elska kvarandre. Dei visste ikkje alltid kva dei skulle, dei hugsa ikkje alltid kva dei hadde gjort, men dei enda opp med å endre Noreg for alltid.

Hvorfor Askerkretsen ble så viktig for vår nasjonale fortelling, har Alfred Fidjestøl om i «Frå Asker til Eden» fra 2014. Og jeg gleder meg veldig til å høre mer om Askerkretsen og ikke minst høre foredraget ditt. Tusen takk for at du vil starte denne delen av Litteraturtoget her på Asker bibliotek.

Velkommen!