Røde Kors Besøkstjenestes 60-årsjubileum: Hilsningstale

Kjære alle sammen,

Forrige uke besøkte jeg Røde Kors i Bergen. Der traff jeg Marta på 85 og Jørgen på 27 – som var del av besøkstjenesten i byen. Marta hadde fått noe nytt å glede seg til hver uke – når hennes besøksvenn – en ung mor på 30 år – kom på besøk. Uken før hadde den lille datteren hennes også blitt med, for hun ville ikke ha noe av at moren hadde fått en ny venn som ikke hun hadde truffet. Marta opplevde det nesten som hun hadde fått en ny familie.

Jørgen syntes han hadde fått mange nye perspektiver ved å være besøksvenn for en dame på 99 – som han fortalte var blind, som hører mye på radio – og som utrolig nok har levd siden før første verdenskrig.

Når vi feirer Besøkstjenesten her i dag, feirer vi at mennesker har møtt medmennesker gjennom 60 år. Vi feirer at mange, takket være denne tjenesten, har blitt løftet ut av ensomhet. Vi feirer dager med lys – og mørke dager som ble litt mindre mørke fordi man hadde én ved sin side å dele den med.

Vi feirer ganske enkelt at mennesker er til for hverandre.

Da jeg tidligere i høst var i Bodø og åpnet Knytt et bånd-kampanjen til Røde Kors, hørte vi om hvor utbredt ensomhet egentlig er. Når så mange som 280 000 mennesker sier at de ofte opplever ensomhet, handler det ikke bare om marginaliserte grupper.

Ensomhet er vanlig. Det rammer de fleste av oss i ulike faser av livet. Det kan komme i forbindelse med samlivsbrudd. Det kan oppleves for unge i byen som har mange etablerte venner. Eller det kan ramme når vi ikke føler ekte felleskap med dem vi er sammen med.

Derfor er det viktig at vi sammen jobber for å fjerne de tabuene som finnes rundt ensomhet. Vi må sammen gjøre det lettere å fortelle om at man opplever seg ensom, og vi må jobbe med våre egne fordommer.

Vi er heldige som har gode offentlige tilbud her i Norge. Men vi kan ikke leve uten det frivillige. Det unike med frivilligheten, er at alle som er involvert kan være trygge på at de som bruker av sin tid gjør det fordi de faktisk vil. Det har en helt spesiell verdi – som både skaper tillit, frihet og selvfølelse.

Jeg håper at frivilligheten og dugnadsånden i det norske samfunnet fortsatt vil være sterk, slik at vi kan møte fremtidens utfordringer ikke bare gjennom velferdsstaten, men også med medmennesker som bryr seg.

Besøkstjenesten representerer på mange måter det stabile og konstante i Røde Kors. Samtidig er det fint å se hvordan Røde Kors også retter seg mot nye målgrupper: Tilbud som visitortjeneste for innsatte i norske fengsler, flyktningguide for innvandrere, nettverkskafé og Døråpner-prosjektet er alle aktiviteter som har oppstått ut fra nye behov. Felles for disse er ønsket om å gi noe til andre gjennom frivillig innsats, med mål om at det norske samfunn skal være inkluderende og fritt for fordommer.

Nå når det nærmer seg jul, håper jeg vi kan ta med oss noe av besøkstjenestens fundament inn i hverdagen vår. At vi kan ha et våkent blikk for menneskene rundt oss – og være inkluderende i måten å forholde oss til hverandre på.

I møte med Besøkstjenesten i Bergen ble det tydelig for meg at skillet mellom den som ”gir” og den som ”får” var helt visket ut. Dette synes jeg ble så fint illustrert av Jørgen – besøksvennen på 27 år – som sa:

"Nå planlegger jeg å smugle med min venninne på 99 til Sør-Amerika. Tenk så gøy vi ville fått det på tur!" Marta på 85 repliserte: "Du kan godt få begynne å komme til meg også – jeg tar gjerne to, jeg."

Jeg vil gjerne takke alle som gjør en fantastisk innsats for Besøkstjenesten hver uke. Gratulerer med dagen!