Klimaendringer på Tonga

Kampen mot forsøpling av havet og effektene av klimaendring er et være eller ikke være for øyene i Stillehavet. Mye av Tonga ligger svært nære havoverflaten, og de fleste livnærer seg av jordbruk og fiske. Stigende havnivå, erosjon og stadig hyppigere sykloner utgjør en enorm trussel for innbyggerne. I dag fikk Kronprins Haakon og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein selv se effektene av klimaendringene på Tongatapu på nært hold.

Kronprins Haakon og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein ved Ahau Beach på Tonga. Foto: Karen Setten / NTB scanpix

Havet stiger 

Hvert år stiger havet noen millimeter. Rundt Tonga har det steget med over 7 millimeter hvert år siden 1993 - over 15 centimeter så langt. Når isbreene i nord og sør smelter, stiger havet mer her enn i andre deler av verden.

Det meste av Tongatapu ligger nær havoverflaten. Havstigning og ekstremvær betyr at land som tidligere var dyrket mark nå blir oversvømt. Dersom utviklingen ikke stanses, er det ventet av havnivået kan bli 24-30 centimeter høyere i 2065 enn det er i dag. Det vil få dramatiske konsekvenser for Tonga.

Havet stiger. Stokkene markerer hvor sjøkanten pleide å være. I dag går den mye høyere opp. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Kronprins Haakon fikk møte noen av de bekymrede landsbyboere ved 'Ahau Beach og Kolovai Beach i dag. De fortalte om havet som sakte stiger og trenger inn i hagene. Ved 'Ahau har innbyggerne gått i gang med å plante mangrover for å beskytte kystlinjen. Mangrovene trives med mye vann, og rotsystemet deres bidrar til å binde og stabilisere jordsmonnet. I dag fikk landsbyen hjelp av Kronprinsen og utviklingsministeren, som plantet hver sin mangrove.

På 'Ahau Beach planter lokalbefolkningen mangrover for å binde jordsmonnet og gjøre kystlinjen mer motstandsdyktig. Foto: Karen Setten / NTB scanpix

 Kronprins Haakon planter mangrove på 'Ahau Beach. Foto: Karen Setten / NTB scanpix

Klimaendringene som fører til at havet stiger har også ført med seg mer ekstremvær. I dette området betyr det at store stormer - sykloner - opptrer hyppigere enn før. 

– Både det at havet stiger, men også stormene som kommer og ødelegger lokalsamfunnene, påvirker folks liv i stor grad. Det gjør inntrykk, sa Kronprins Haakon til NTB i dag.

Møte 

Aller først på agendaen i dag var et kort møte med Tongas visestatsminister, Semisi Sika. Felles utfordringer med klima og havets helse var tema i samtalen mellom de to.

 Kronprinsen fikk Tongas våpenskjold i gave da han møtte visestatsminister Semisi Sika Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Naturfenomen 

Det ble også anledning til å se nærmere på et spesielt naturfenomen i dag - de såkalte blåsehullene ved landsbyen Houma. Fenomenet oppstår når bølgene slår inn mot kysten. Vannet presses gjennom hull i lavaen og kan slynges mange meter opp i luften. 

Lord Vaea var vert og guide for Kronprinsen i Houma. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Tradisjonell unsj på Likualofa avsluttet besøket til Tonga. Hans Kongelige Høyhet Prins Ata talte under måltidet og understrekte hvor viktig det er at små nasjoner står sammen i kampen mot klimaforandringene.

Så bega Kronprins Haakon og reisefølget seg til flyplassen. Der bød avskjedsseremonien på en overraskelse: "Norge i rødt, hvitt og blått" - på norsk.

Under avskjedsseremonien på Fuaamotu lufthavn sang denne gruppen "Norge i rødt, hvitt og blått" for Kronprinsen - på norsk. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Nå går turen videre til Fiji. Der vil Kronprinsen blant annet møte med presidenten, tale til studenter på University of the South Pacific om bærekraftig utvikling, hav og klima, og forsøke seg på regionens favorittsport: Rugby.