Hopp til innholdet

Den kongelige stalls historie

Slottets stall sto ferdig i 1848 og ble utvidet av Kong Haakon og Dronning Maud i 1911. I 2017 åpnet den for første gang for publikum - som Dronning Sonja KunstStall.

Kroningsvognen på vei tilbake til Slottet etter den høytidelige åpningen av Stortinget i 1932.
Kroningsvognen på vei tilbake til Slottet etter den høytidelige åpningen av Stortinget i 1932. Dette var Slottets flotteste vogn, til bruk ved de store anledninger. Fotograf: Carsten Sætren, De kongelige samlinger.

Gaven

Forvandlingen av Den kongelige stall til en arena for kunst og kultur var en gave fra Hans Majestet Kong Harald til Hennes Majestet Dronningen på hennes 80-årsdag.

I KunstStallen møtes de to dronningene i vår moderne historie: Den rideglade Dronning Maud utvidet og restaurerte stallen etter inspirasjon fra England. Dette var hennes sted for rekreasjon. For Dronning Sonja har kunsten vært den tilsvarende kilden kreativitet og påfyll.

Min gave til deg i anledning den store dagen din er at dette spennende lokalet skal etableres som Dronning Sonja KunstStall. Så kjære Sonja, dette er ditt: Dronning Sonja KunstStall – og den vil åpne på bursdagen din den 4. juli.

H.M. Kong Harald i sin tale ved overrekkelsen 27. oktober 2016.

Oppgaven

Da beslutningen om å rydde stallen "i hemmelighet" og presentere den som gave til Dronningen var fattet, gikk Hoffet i gang med den enorme oppgaven det var å rydde lokalet og starte arbeidet med å gjøre stall om til kunststall. Midtstallen hadde fungert som lager siden 2. verdenskrig. Den var nedslitt og full av små og store gjenstander. Nå skulle den omdannes til en arena for kunst og kultur.

Midtstallen ble ført tilbake slik den var rundt 1911, da Kong Haakon og Dronning Maud fikk stallen renovert. Interiørene ble restaurert, og hestenes spiltau, komplett med hver enkelt hests navn, ble en del av det nye publikumsområdet. Alle tilpasninger ble gjort i samråd med Riksantikvaren.

Omdannelsen

Midtstallen ferdig ryddet. Restaureringsarbeidet kunne starte. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff
Kongen inspiserer framdriften. Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff
Det var en milepæl i arbeidet da bygningsarbeiderne brøt gjennom veggen ut mot Parkveien. Opprinnelig var det en dør her, men den ble fjernet omkring 1896. Nå ble den etablert på nytt som publikumsinngang. Foto: Nina Ilefeldt, Det kongelige hoff.
Slottsarkitekt Linstows tegning av den opprinnelige stalldøren. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff
Arbeidet med å gjøre Slottets stallbygning om til Dronning Sonja KunstStall går for fullt. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff
Et av hestenes spiltau, med plass til vann og fôr og grønne fliser på veggen. Over henger skilt med navnet på hesten som holdt til her: Iris.
Innredningen med spiltau var nærmest en kopi av innredningen ved the Royal Mews - til og med de grønne flisene var inspirert av anlegget ved Buckingham Palace. I dag er de restaurert og en del av interiøret i Dronning Sonja KunstStall. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff
Dronningen i Dronning Sonja KunstStall under monteringen av første utstilling. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff.
Dronningen i Dronning Sonja KunstStall under monteringen av første utstilling. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff.

Arbeidene ble ferdige i tide, og KunstStallen hadde offisiell åpning på Dronningens 80-årsdag, 4. juli 2017. Dagen etter strømmet publikum til. Den kongelige stall ble opprinnelig bygget parallelt med Slottet selv, men hadde aldri vært åpen for publikum tidligere.

Kongen og Dronningen foran i lokalet. Bak ser vi gjester ved runde ståbord.
Kongeparet kan ønske sine gjester velkommen til åpning av Dronning Sonja KunstStall. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix.
Det ble lagt stubbgulv i Ridehuset 2022/23. 60 000 kutt gjøres inne i Ridehuset. Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff

Dronning Sonja KunstStall: Ridehuset

Ridehuset

Oktober 2023 ble Dronning Sonja KunstStall utvidet. Dronning Mauds ridehus var ferdig restaurert: En vakker, historisk hall på 800 kvadratmeter.

Behovet for restaurering var omfattende. Under krigen brukte tyskerne Ridehuset til å trene politihestene sine, og i 1943, under den store eksplosjonen på Filipstad, nådde tre granater bygget og lagde hull i taket. Én av granatene eksploderte inne og forårsaket store ødeleggelser.

Senere ble Ridehuset benyttet som lager i mange år. En stor opprydning var derfor første skritt på veien mot gjenåpningen.

Som et ledd i restaureringarbeidet har Ridehusets opprinnelige karakter blir gjenskapt. Det er gjort grundige undersøkelser i tilgjengelig kildemateriell og bygningsarkeologiske undersøkelser i selve bygningsmassen.

Resultatet er svært likt det ridehuset Kong Haakon og Dronning Maud kunne ta i bruk i 1909.

Arbeidet fortsetter

Arbeidet med å gjøre Den kongelige stall tilgjengelig som kulturarena fortsetter. I 2023 åpnet Ridehuset for publikum, og fra sommeren 2024 ble det etablert uteservering for publikum i Stallgården. Etter planen vil tverrfløyen som binder Midtstallen og Ridehuset sammen, åpne med publikumstilbud i 2026/2027.

Byggingen av Den kongelige stall

Da byggingen av Slottet startet i 1825, var en stall en naturlig del av prosjektet. Men stallen som ble bygget var dimensjonert for relativt liten bruk siden unionskongene aldri hadde fast tilhold i Norge. Dette endret seg fullstendig da det nye norske monarkiet ble etablert med Kong Haakon og Dronning Maud i 1905. Slottet ble en permanent kongebolig med langt større behov for hester - både til offisielle anledninger, driften av Slottet og Kongefamiliens fritid. Med Dronning Maud fikk vi også en dronning som var levende engasjert i hester og hestehold.

Unionsoppløsning: Stallen må utvides

Stallen som møtte det nye kongeparet var alt for liten, manglet viktige funksjoner og var i ganske dårlig stand. Staten Norges finanser ga ikke rom for bevilgninger til utbedring av stallen. Kong Haakon og Dronning Maud betalte derfor selv for de nødvendige forbedringene. Slottsforvalter Hjalmar Welhaven utarbeidet tegninger og kostnadsoverslag, og 7. september 1908 var byggemeldingen godkjent. I 1911 sto et restaurert og utvidet anlegg ferdig.

Dronning Maud og Den kongelige stall

Dronning Maud klapper hesten på mulen. Kronprins Olav står litt bak henne.
Dronning Maud og Kronprins Olav i Slottsparken med Kronprinsens hest Little Miss Muffet, 1910. Foto: De kongelige samlinger
Kong Haakon og Kronprins Olav på Voksenkollen 1906, Foto: Dronning Mauds album, De kongelige samlinger
Familiebilde til hest. Dronning Maud på «Iris», Kronprins Olav på «Little Miss Muffet» og Kong Haakon på «Rubina» poserer en oktoberdag på Bygdøy. Året er 1910. Foto: Anders B. Wilse, De kongelige samlinger
Dronning Maud til hest langs en grusvei i følge med en annen rytter. Begge i rideantrekk, noe som for dronningens del betø sidt skjørt, jakke med slips og hatt. Hun red med sidesal.
Dronning Maud på ridehesten Diamond og den britiske rideknekten Alfred Cobb på hesten Emerald, Bygdø 1933. Fra Dronning Mauds album, De kongelige samlinger.
Kronprins Olav til hest i Stallgården, 1924. Foto: A/A Fotocentralen, De kongelige samlinger
Kong Haakon og hoffsjef Jakob Roll Knagenhjelm i åpen landauer, 1931. Foto: Carsten Sætren, De kongelige samlinger.
Dronning Maud klar for utflukt på Bygdøy med Kronprins Olav i baksetet, 1912 (Foto: Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger)
Dronning Maud med hesten Benny på Bygdø kongsgård i 1907. Foto: Dronning Mauds album, De kongelige samlinger

Viser 8 av 12

Dronning Mauds stall

Tradisjonen med kongelig hestehold hadde Dronning Maud med seg fra England, og stallen ble ombygget etter forbilde av the Royal Mews - stallene ved Buckingham Palace. Det nye anlegget ble utvidet med en rekke nye funksjoner som smie, sykestall, vognremisse og garasje med plass til tre automobiler.

Men Ridehuset var det største tilskuddet. En lys, søylefri sal, 45 meter lang og 20 meter bred, utstyrt med både tilskuer- og musikkgalleri. I et lite tilbygg ble det innredet en salong for Dronning Maud med utsikt ned på ridevolten.

Det er et stort, åpent rom, hvitkalket, med lyst tregulv og med mørke trebjelker i taket.
Det restaurerte Ridehuset er et praktfullt, søylefritt lokale på 800 kvadratmeter. Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff

På Dronning Mauds initiativ ble det ansatt en britisk stallmester og etter hvert en stallbetjening på 13 personer som var bosatt i midtstallens 2. etasje. Midtstallen kunne romme 38 hester, i tillegg til vogner, seletøy og saler.

Hestenes tid tar slutt

Kong Haakon kjøpte sin første bil i 1913, og etter Dronning Mauds død i 1938 avtok hesteholdet ved Slottet. De siste hestene forsvant fra Den kongelige stall kort tid etter krigsutbruddet med tysk okkupasjon i 1940. Da Kongefamilien vendte tilbake til Slottet i 1945 var hestenes tid over.

Stallen gikk inn i en lang periode som lager og garasje - og noen år som atelier på 1960-tallet - før tanken om å gjøre noe mer ut av den flotte bygningen slo rot.

Nytt liv som Dronning Sonja KunstStall

Så, den 4. juli 2017 kunne Dronning Sonja erklære KunstStallen for åpen. Dermed startet en ny blomstringstid for den gamle stallen. Der hestene en gang sto i sine spiltau, kunne publikum nå glede seg over kunst, håndverk og historie.