Norges konge

Kong Harald avla sin ed til Grunnloven ved en høytidelig seremoni i Stortinget 21. januar 1991, og 23. juni ble det nye kongeparet signet i Nidarosdomen. Kongens oppgaver er i første rekke representative og seremonielle.

Kongen er det fremste symbolet på det norske fellesskapet. Kongen med sin familie på Slottsbalkongen 17. mai står i sentrum for markeringen av nasjonaldagen vår.

Kong Harald møter mennesker fra hele landet, i alle situasjoner. Han er der ved de store feiringene – og i den store sorgen. Når store ulykker rammer, besøker Kongen de berørte områdene og møter mennesker som er rammet. Etter terrorhandlingene 22. juli 2011 satte Kong Harald ord på hele landets sorg og fortvilelse.

Kong Harald representerer Norge i utlandet og har gjennomført en lang rekke statsbesøk og andre offisielle reiser.

Kongens plikter

Kongens plikter er nedfelt i Grunnloven. Disse konstitusjonelle oppgavene består i å utnevne nye regjeringer, lede statsråd og å foreta Stortingets høytidelige åpning. Det er også Kongens oppgave å ta imot nye ambassadører til landet.

Hans Majestet Kongen er landets øverste befalingsmann.

I det daglige arbeidet på Det kongelige slott inngår i tillegg audienser, foretreder, samtaler med statsminister, utenriksminister og med representanter for Forsvaret. Kongen besøker ofte private og offentlige institusjoner på sine reiser til forskjellige deler av landet.

Regjeringsskifter

Ved regjeringsskifter spiller Kongen en sentral rolle i den formelle overgangen mellom den avtroppende og den nye regjeringen. Avtroppende regjering leverer sin avskjedssøknad til Kongen, som ber statsministeren om råd om hvem som bør danne ny regjering. Det er konstitusjonell praksis at statsministeren peker på det partiet eller den koalisjonen som har størst oppslutning i Stortinget, og at Kongen følger dette rådet.

Det er formelt Kongen som gir den nye statsministerkandidaten oppdraget med å danne regjering.

Den første regjeringen som ble utnevnt av Kong Harald var Thorbjørn Jaglands regjering fra 25. oktober 1996. Men han utnevnte også Gro Harlem Brundtlands tredje regjering fra 3. november 1990 – da i rollen som kronprinsregent.

Statsråd

Kong Harald leder statsråd på Slottet fredager. Når regjeringen fatter et vedtak som samlet kollegium, skjer det i statsråd. Ingen lover og vedtak i statsråd er gyldige før Kongen har sanksjonert og statsministeren kontrasignert. Når Grunnloven sier at den utøvende makt ligger hos Kongen, betyr dette i dag "Kongen i statsråd" - verken Kongen eller regjeringen alene.

Kong Harald møtte i statsråd første gang da han ble kronprins i 1957, og han har ledet det siden 1991. Det er normalt rundt 40 statsråd hvert år.

Stortingets åpning

Hver høst står Kong Harald for den høytidelige åpningen av Stortinget. Det er en av de mest formelle og høytidelige seremoniene vi har, og normalt den eneste gangen Kongen besøker Stortinget i løpet av et år.

Da Kong Harald åpnet det 170. ordentlige storting 11. oktober 2025, leste han trontalen for 34. gang. Da hadde Kongen vært til stede ved åpningen av Stortinget 60 ganger – først som kronprins, senere som konge.

Høytidelig audiens

Alle nye ambassadører som skal representere landet sitt i Norge, mottas av Kong Harald i høytidelig audiens. Det er først når ambassadøren har levert sitt introduksjonsbrev til Kongen at vedkommende kan begynne å fungere som ambassadør i Norge.

Kongen og Forsvaret

Kongen er landets øverste befalingsmann. Myndigheten ligger hos Kongen i statsråd, det vil si regjeringen.

Kong Harald har rang av general i Hæren og Luftforsvaret, og er admiral i Sjøforsvaret. Han mottar Forsvarets ledere i faste audienser for å holde seg orientert om situasjonen til enhver tid, og er til stede ved viktige seremonier og minnemarkeringer i Forsvarets regi.

Kong Harald er utdannet ved krigsskolen og står her i en tradisjon som strekker seg tilbake til Kong Olav V og Kong Haakon VII – og framover til Deres Kongelige Høyheter Kronprins Haakon og Prinsesse Ingrid Alexandra.

I Norge

I tillegg til sine konstitusjonelle plikter utfører Kong Harald en lang rekke oppgaver som Norges konge. Han mottar mange invitasjoner til begivenheter, jubileer og arrangementer over hele landet, og forsøker så langt programmet tillater det å være til stede.

Hvert år gjennomfører Kongeparet en fylkesreise der de besøker flere av fylkets kommuner i løpet av noen dager. Dette er noe av det kjæreste Kongeparet gjør.

Sammen med Dronningen holder han arrangementer på Slottet for å hedre innsatsen til frivillige, eldre ildsjeler, idrettsutøvere og andre som på ulike måter har gjort en spesiell innsats for det norske samfunnet.

De senere år har Kongen engasjert seg spesielt i barns velferd og oppvekstsvilkår. Han mottar jevnlig brev fra barn som har en vanskelig hverdag, og ved enkelte anledninger har Kong Harald tatt imot barn og grupper av barn til samtaler på Slottet.

For Norge i utlandet

Kong Harald har også gjennomført et stort antall reiser til utlandet på vegne av Norge. Allerede som kronprins la han vekt på å støtte norsk næringsliv ved å delta i norske delegasjoner ute. Dette arbeidet framkommer tydeligst under statsbesøkene der både norsk næringsliv, forskning og kultur står høyt på agendaen. Statsbesøkene planlegges i nært samarbeid med Utenriksdepartementet.

Kongeparet gjennomførte sitt statsbesøk nummer 50 da de besøkte Jordan i 2020, og de har vært vertskap for et enda større antall besøk inn til Norge.

Gratulasjoner og kondolanser

Det er Kongens oppgave å stå som avsender av gratulasjoner og kondolanser til andre land på vegne av Norge. I samarbeid med Utenriksdepartementet og Norges ambassader blir det sendt gratulasjoner når nyvalgte statsledere blir innsatt og kondolanser når tidligere statsledere går bort. Tilsvarende kondolerer Kongen på vegne av Norge når store ulykker og katastrofer rammer. Gratulasjoner og kondolanser blir først og fremst sendt til land Norge har diplomatisk samarbeid med.

Ordener og medaljer

Kongens plikter er omtalt i Grunnloven. Men Grunnloven omtaler også en rettighet Kongen har, og det er retten til å dele ut ordener.

Hvert år hedres mennesker av Kong Harald for deres innsats for Norge og norsk samfunnsliv. Alle som mottar St. Olavs Orden får muligheten til å komme i audiens til Kongen, og alle mottakere av Fortjenstmedaljen blir invitert til en mottakelse på Slottet der Kongen og Dronningen er vertskap.