Norges konge
Hans Majestet Kong Haakon VIII etterfulgte sin far som Norges konge da Kong Harald V gikk bort 28. august 2026. Som sin far, bestefar og oldefar tok han valgspråket «Alt for Norge».
Kongens oppgaver er i første rekke representative og seremonielle. Som det fremste symbolet på det norske fellesskapet representerer han alle som bor i landet vårt. Kongefamilien på Slottsbalkongen 17. mai står i sentrum for markeringen av nasjonaldagen vår.
I tillegg til sine konstitusjonelle plikter vil Kong Haakon utføre en lang rekke andre oppgaver som Norges konge. Han vil fortsette tradisjonen med å reise omkring i hele landet og møte mennesker ved store og små anledninger.
Kongen representerer Norge i utlandet ved statsbesøk. Når andre statsoverhoder avlegger statsbesøk til Norge, er Kongen og Dronningen vertskap. Disse oppgavene videreføres nå av Kong Haakon og Dronning Mette-Marit. Også som kronprinspar gjennomførte de en rekke reiser til utlandet for å styrke norske interesser.
Edsavleggelse
Kongens ed til Grunnloven
Den 1. september 2026 avla Kong Haakon VIII sin ed til Grunnloven under en høytidelig seremoni i Stortinget.
"Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overenstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!"
Edsavleggelsen markerer at monarkens makt og myndighet er begrenset og regulert av bestemmelsene i Grunnloven.
Kong Haakon leste også en erklæring for Stortinget der han uttrykte håp om at det gode forholdet som har vært mellom Stortinget og kongene før ham, kan opprettholdes og utvikles.
- Dronningen og jeg vil bekrefte at vi stiller oss til disposisjon for å utføre vår gjerning for land og folk. I denne tradisjonen har også jeg som Norges konge tatt valgspråket «Alt for Norge».
Kongens plikter
Kongens plikter er nedfelt i Grunnloven. Disse konstitusjonelle oppgavene består i å utnevne nye regjeringer, lede statsråd og å foreta Stortingets høytidelige åpning. Det er også Kongens oppgave å ta imot nye ambassadører til landet.
Som Kronprinsregent har Kong Haakon både ledet statsråd, tatt imot ambassadører og åpnet Stortinget når Kong Harald var syk eller utenlands. Det skjedde allerede i september 1991.
I det daglige arbeidet på Slottet inngår i tillegg audienser, samtaler med statsminister, utenriksminister og med representanter for Forsvaret. Kongen besøker ofte private og offentlige institusjoner på sine reiser til forskjellige deler av landet.
Regjeringsskifter
Ved regjeringsskifter spiller Kongen en sentral rolle i den formelle overgangen mellom den avtroppende og den nye regjeringen. Avtroppende regjering leverer sin avskjedssøknad til Kongen, som ber statsministeren om råd om hvem som bør danne ny regjering. Det er konstitusjonell praksis at statsministeren peker på det partiet eller den koalisjonen som har størst oppslutning i Stortinget, og at Kongen følger dette rådet.
Det er formelt Kongen som gir den nye statsministerkandidaten oppdraget med å danne regjering.
Kong Harald utnevnte åtte regjeringer i sin regjeringstid, den siste i 2021. Ved neste stortingsvalg vil oppdraget om å danne regjering komme fra Kong Haakon VIII.
Statsråd
Kongen leder statsråd på Slottet fredager. Når regjeringen fatter et vedtak som samlet kollegium, skjer det i statsråd. Ingen lover og vedtak i statsråd er gyldige før Kongen har sanksjonert og statsministeren kontrasignert. Når Grunnloven sier at den utøvende makt ligger hos Kongen, betyr dette i dag "Kongen i statsråd" - verken Kongen eller regjeringen alene.
Kong Haakon møtte i statsråd første gang da han ble kronprins i 1991. Han har ledet statsråd en rekke ganger i egenskap av kronprinsregent. Første gang var 22. mai 1992 da Kong Harald var i utlandet.
Stortingets åpning
Hver høst står Kongen for den høytidelige åpningen av Stortinget. Det er en av de mest formelle og høytidelige seremoniene vi har, og normalt den eneste gangen Kongen besøker Stortinget i løpet av et år.
Kong Haakon åpnet Stortinget for første gang som regent i 2020.
Høytidelig audiens
Alle nye ambassadører som skal representere landet sitt i Norge, mottas av Kongen i høytidelig audiens. Det er først når ambassadøren har levert sitt introduksjonsbrev til Kongen at vedkommende kan begynne å fungere som ambassadør i Norge.
Ambassadører i høytidelig audiens
Fra alle verdenshjørner
Kong Harald tok imot ambassadører fra hele verden til audiens på sitt kontor. Nå har Kong Haakon overtatt denne oppgaven, som han også utførte flere ganger som Kronprinsregent.
Ambassadørene kommer for å avlevere sine akkreditiver - introduksjonsbrevet fra deres eget statsoverhode.
I 2025 kom det 24 nye ambassadører for å avlevere sine akkreditiver. De kom fra Paraguay, Colombia, Iran, Australia, Cuba, India, Kambodsja, Slovakia, Serbia, Laos, Latvia, Mali, Tyskland, Ungarn, Malaysia, Bosnia-Hercegovina, Usbekistan, Polen, Ukraina, Chile, Algerie, Palestina, Den dominikanske republikk og Sri Lanka.
Kongen og Forsvaret
Kongen er landets øverste befalingsmann. Myndigheten ligger hos Kongen i statsråd, det vil si regjeringen.
Kong Haakon har rang av general i Hæren og Luftforsvaret, og er admiral i Sjøforsvaret. Kongen mottar Forsvarets ledere i faste audienser for å holde seg orientert om situasjonen til enhver tid, og er til stede ved viktige seremonier og minnemarkeringer i Forsvarets regi.
Kong Haakon er utdannet ved Sjøkrigsskolen i Bergen og står her i en tradisjon som strekker seg tilbake til Kong Harald, Kong Olav V og Kong Haakon VII – og framover til Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsesse Ingrid Alexandra.
Gratulasjoner og kondolanser
Det er Kongens oppgave å stå som avsender av gratulasjoner og kondolanser til andre land på vegne av Norge. I samarbeid med Utenriksdepartementet og Norges ambassader blir det sendt gratulasjoner når nyvalgte statsledere blir innsatt og kondolanser når tidligere statsledere går bort. Tilsvarende kondolerer Kongen på vegne av Norge når store ulykker og katastrofer rammer. Gratulasjoner og kondolanser blir først og fremst sendt til land Norge har diplomatisk samarbeid med.
Ordener og medaljer
Kongens plikter er omtalt i Grunnloven. Men Grunnloven omtaler også en rettighet Kongen har, og det er retten til å dele ut ordener.
Hvert år hedres mennesker for deres innsats for Norge og norsk samfunnsliv.
