Hjemkomsten 7. juni 1945

Etter fem år i eksil var endelig hele Kongefamilien tilbake i Norge. Kong Haakon og Kronprins Olav hadde vært i England sammen med den norske eksilregjeringen, mens Kronprinsesse Märtha og barna hadde vært i USA.

Kronprins Olav hadde, som Norges forsvarssjef, vendt hjem allerede 13. mai.

Prinsesse Astrid minnes

HMS Norfolk la ut fra Edinburgh 5. juni med Kong Haakon, Kronprinsesse Märtha og Kronprinsparets barn om bord.

Om morgenen 7. juni kom skipet opp langs norskekysten, og da skipet seilte inn i Oslofjorden sluttet Kronprins Olav seg til dem.

- Møtet med far er det sterkeste minnet jeg har fra 7. juni 1945, forteller Prinsesse Astrid, fru Ferner.

– Det var dårlig vær – så vi kunne ikke se land, men jeg husker godt småbåtene som møtte oss ytterst i Oslofjorden. Det var vårt første møte med «Norge». Alle båtene var pyntet med løv og norske flagg. Etter hvert som vi seilte innover fjorden mot Oslo ble det flere og flere båter. Til slutt var det så mange båter at vi nærmest kunne gå tørrskodd i land.

- Bestefar var urolig og lurte på hvordan hjemkomsten ville bli. Hvordan ville folk ta ham imot? Hans nei til tyskerne hadde ført til at mange nordmenn mistet livet i løpet av krigen. Han var dypt rørt over den varme velkomsten fra alle menneskene.

Prinsesse Astrid husker godt den enorme jubelen Kongefamilien ble møtt med da de gikk i land på Honnørbryggen i Oslo. - Det var overveldende.

- Da vi kom kjørende opp til Slottet gjorde det sterkt inntrykk å se alle de hoffansatte som hadde vært der da vi dro, stå i de åpne vinduene på Slottet for å ta oss imot. I vinduene var også alle venninnene våre som vi ikke hadde sett på fem lange år. De var hentet til Slottet for å møte oss, det gjorde sterkt inntrykk, forteller Prinsessen.

Datoen 7. juni

Datoen for hjemkomsten var ikke tilfeldig valgt. Det var på dagen fem år siden Konge og Kronprins måtte forlate Norge med den britiske krysseren Devonshire og sette kurs for England.

- Det var en meget tung dag den dag da vi skulle fatte den beslutning at vi måtte forlate landet, sa Kong Haakon på Rådhusplassen. - Vi stod overfor det at hvis vi ble i landet, da ville vi bli fanger. Vi ville være fanger og ikke representere det frie Norge. Av den grunn var vi nødt til å fortsette vårt arbeid for Norges frihet utenfor landet.

Den 7. juni var også datoen da Stortinget fattet vedtaket som oppløste unionen med Sverige i 1905 - vedtaket som gjorde Norge til en fullt ut selvstendig nasjon og etterhvert Kong Haakon til landets konge.

- At vi kom tilbake nettopp på den dagen da det norske folk fikk sin frihet og selvstendighet igjen, det er for meg et varsel om det som kommer baketter, at det også skal lykkes oss å gjøre vårt arbeid og innsats til landets gagn.

- La oss ikke nå i gledens rus glemme at vi har et meget stort og vanskelig arbeid foran oss ved å skulle gjennomføre det som vi ønsker å skape her i landet, nemlig et fritt og godt samfunn for alle gode nordmenn, avsluttet Kong Haakon og ledet an i et nifoldig hurra for fedrelandet.