Minnegudstjeneste for 22. juli

Den 22. juli 2011 ble 77 mennesker drept ved terror. Først åtte som var på arbeid i regjeringskvartalet da bomben smalt. Deretter 69 som ble skutt da drapsmannen angrep AUFs sommerleir på Utøya. 33 hadde enda ikke fylt 18 år. De yngste var bare 14.

15-årsdagen for terrorangrepene ble markert med minnegudstjeneste i Oslo domkirke i dag, og Deres Majesteter Kong Harald og Dronning Sonja var til stede.

Gudstjenesten startet med salmen «Å leva, det er å elska», før Fredrik Sletbakk Olsborg, sokneprest på Frøya og overlevende fra Utøya holdt bønn.

– Norge blir aldri ferdig

Oslo domkor bidro med flott sang, før utviklingsminister Åsmund Aukrust tok til talerstolen. Han håper svaret er at «Norge blir aldri ferdig» på spørsmålet om vi noen gang blir ferdig med 22. juli.

– Vi blir aldri ferdig med sorgen over den vi mistet. Vi blir aldri ferdig med å kjempe mot hatet som drepte. 15 år. Tiden gjør noe med oss, men det blir ikke mindre vondt. Det blir ikke mindre vondt å høre den endeløse rekken av navn. Eller å se alderen deres gravert inn på minnesmerkene.

Domprost Pål Kristian Balstad prekte til de oppmøtte om viktigheten av å samles og å lage støttegrupper.

– Denne dagen rører dypt. For noen, en dyp sorg. For andre, et dypt engasjement. Eller kanskje begge deler. Dagen bærer i seg så mange følelser. Et varig savn. En frykt for å glemme. Et sinne over det som skjedde. En smerte over maktesløsheten.

Ingen av oss går uberørt. Vi bærer det med oss. Som arr i sjelen. Men nå er vi her. Med alt det vi bærer på. Kanskje kan vi gjennom dette fellesskapet få en erfaring av at vi ikke er alene, bedyret Balstad.

Til ungdommen

«Til ungdommen», har fått en helt spesiell plass i den kollektive bearbeidelsen av terrorangrepene 22. juli. Sangen ble framført under minnemarkeringer og gudstjenester over hele landet, og har siden blitt et sterkt symbol på samhold, håp og forsvaret av demokrati og menneskeverd. For mange er den blitt en nasjonal trøstesang, og igjen ble Domkirken fylt av med tekst av Nordahl Grieg og melodi av Otto Mortensen.

Samlet rundt lysgloben med roser laget som et minnested for lystenning etter 22. juli, ble følgende ord fremført før hver og en tente et lys.

• Gi oss mot til å stå imot mørket i verden – Sunniva Gylver, biskop
• Gi oss mot til å arbeide for rettferdighet og fred. – Jonas Gahr Støre, statsminister
• Gi oss mot til å skape rom for åpen dialog i en polarisert verden. – Merete Stamneshagen, mor til Silje (18)
• Gi oss mot til å igjen finne trygghet. – Ok Kyong Park-Bhasin, styremedlem i Den nasjonale støttegruppa etter 22. juli
• Gi oss mot til å bygge et inkluderende samfunn. – Åsmund Aukrust, Bistands- og utviklingsminister
• Gi oss mot til å møte motstand med forståelse og fasthet. – Haddy Jammeh og Beatriz Jaquotot, venner av Benjamin Hermansen
• Gi oss mot til å leve med savn og sorg. – Anwar Juhar, familiemedlem av Tamima Nibras Juhar
• Gi oss til å være en stemme for mangfold og likeverd. – Thomas Skjæveland, AUF
• Gi oss mot til å håpe og mot til å glede oss over livet. – Fawzi Warsame, AUF

Aldri glemme. Aldri tie

Aldri glemme. Aldri tie. Dette har blitt stående som et mantra etter tragedien. I dag, på dagen femten år etter at terroren rammet, minnes Norge alle som ble drept og skadet, og tapet alle etterlatte og berørte led.

Men vel så viktig er det å fortsette å holde søkelyset rettet mot hatet og ekstremismen som lå til grunn for disse handlingene. I dette ligger også en utfordring til hver enkelt av oss om å ta til motmæle når det kreves.

- Ideene som sprengte bomben er på frammarsj, sa AUFs leder Gaute Skjervø under åpningen av minnesmerket ved Regjeringskvartalet 19. juli 2026. - De normaliseres. Det må ikke skje. Terror er endestasjonen i en prosess som begynner med ord.

Svaret

Når terroren treffer etterlater den ikke bare sorg. Den skaper utrygghet, splittelse og sinne. Og nettopp dette kan være terrorens mål. Norge valgte å svare med med samhold, med roser, med å holde fast ved sentrale demokratiske verdier.

Nettopp dette ble også løftet fram spesielt av Kong Harald da han talte dagen etter angrepet.

Likevel er det et faktum at en stor andel av de overlevende fra 22. juli og andre berørte har opplevd hets og hatmeldinger.

– Vi reagerer veldig sterkt på det, uttalte Kronprins Haakon til NRK etter møter med berørte i anledning 10-årsmarkeringen for terroren.

– Det er ikke akseptabelt. Trusler og hatmeldinger er ikke greit i noen sammenheng. Og at det går ut over dem som har opplevd terror, er nesten ikke til å forstå, sa Kronprinsen.

Meningsmangfold er demokrati

Terroren 22. juli 2011 rammet ikke tilfeldig. Den var rettet mot Arbeiderpartiet og AUF – mot mennesker som hadde andre meninger og holdninger enn gjerningsmannen.

Det kan være utfordrende å delta i samfunnsdebatten, både på den nasjonale scenen og i sosiale medier og de små fora. Å ha sine meningers mot kan ha en kostnad, og noen vegrer seg mot å delta i samtalen på grunn av dette. Men meningsmangfold er en forutsetning for et fungerende demokrati.

Viktigheten av å forsvare retten til å uttrykke sine meninger og arbeide for sin sak uten å måtte tåle hets, trusler - og i ytterste konsekvens vold - må være en del av lærdommen etter 22. juli.