Signingsjubileum

I 1991 var det Kongeparets ønske å la seg signe til sin gjerning gjennom en signingsseremoni i Nidarosdomen. Med dette videreførte de tradisjonen Kong Olav etablerte i 1958.

Jubileumsgudstjeneste

I dag inviterer Den norske kirke til festgudstjeneste i Nidarosdomen, med Kongefamilien og representanter for hele det offisielle Norge til stede.

Gudstjenesten vil romme glede over Kongeparets gjerning gjennom de 25 årene som har gått, og trekke de lange linjene fra signingsgudstjenesten i 1991 fram til i dag. Gudstjenesten vil bli ledet av preses Helga Haugland Byfuglien.

Nidarosdomen

Nidarosdomen er Norges nasjonalhelligdom, og sto ferdig omkring år 1300. Mange forbinder Nidarosdomen med kroninger og signinger, men de færreste av Norges kroninger i middelalderen fant sted i Nidaros. De første kroningene (fra 1164) foregikk i Bergen, som på den tiden var senteret for norsk kongemakt og statsadministrasjon. Senere fant det sted kroninger både i Bergen, Trondheim og Oslo.

I 1814 slo den nye grunnloven fast at Norges konger skulle krones i Nidarosdomen. Kroningene skulle understreke Norges gjenreisning som et fritt rike.

Kronregaliene

Kongekronen og Dronningkronen lå på alteret under signingen i 1991, som ved signingen av Kong Olav V i 1958, men plasseres ikke lenger på monarkens hode. Kong Haakon og Dronning Maud var siste Kongepar som ble kronet i Norge - 22. juni 1906.

Regaliene ble anskaffet til kroningen av Kong Carl Johan i 1818, for under unionen med Danmark var det holdt felles kroninger i Danmark for begge riker - med danske regalier. De opprinnelige norske regaliene, benyttet fra 1100-tallet og framover, gikk tapt under reformasjonen i 1537.

Kong Carl Johan betalte selv for kronen og annet utstyr til seremonien. I dag oppbevares Norges regalier ved Erkebispegården i Trondheim, der de står utstilt.