Kronprinsessens Bokbane: Bekkestua bibliotek

Fylkesmann
Ordfører
Kjære alle sammen

Velkommen til første stopp på bokbanen. Vi er veldig takknemlige for at vi kan starte her på Bekkestua bibliotek.

Og tusen takk til Evely Rasmussen Osazuwa, slampoet og skuespiller. I 2017 vant hun verdensmesterskapet ”Grand Slam” i Paris og ble den første skandinaviske verdensmesteren i slampoesi. Vi gir henne en ekstra applaus.

Slampoesi kommer fra Chicago på 80-tallet, da poeten Marc Kelly Smith syntes at poesiopplesning og poesi generelt hadde mistet lidenskap. For å ta poesien tilbake til folket startet han en ukentlig poesikveld hvor alle kunne komme og fremføre tekstene sine, og så ble man gitt karakter.

Nå er slampoesi ikke bare en konkurranse i hvem som skriver og fremfører poesien best, men den har utviklet seg til å bli en kunstnerisk bevegelse og en egen sjanger.

Jeg hadde ikke hørt om slam poetry før jeg traff min mann som viste seg å være en ekspert på temaet. Han hadde begynt på et slam poetry-kurs på Berkley, et kurs han dessverre valgte å ikke fullføre – av grunner jeg ikke skal gå helt inn på her.

Men jeg kan røpe at den Haakon jeg liker best, han med et ganske gøyalt og provoserende blikk på verden, han kan ha kommet i fare for å skrive noen dikt som kanskje kunne underslå slampoesiens evne til å forandre verden, og kom kanskje litt i klinsj med læreren på grunn av det. Slampoesien har i hvert fall gitt meg et av de minnene jeg husker best fra bryllupsreisen vår, da vi i forsøk på å finne en opplesning i New York endte opp i en leilighet hvor en enslig mann ønsket oss velkommen inn og deklamerte dikt høyt for oss.

Når vi endelig fant riktig sted, turte ikke jeg å gå inn for det viste seg at jeg var litt for pent kledd for slampoesi.

Dette var helt klart en digresjon. Men poenget mitt er at tekst, uansett i hvilken form den kommer, som for eksempel slampoesi, romaner, hip hop – tekster gjør noe med oss.

Gode tekster har en evne til å si noe om hvem vi er, og ikke minst om hvem vi ønsker å være. God litteratur beveger oss ofte frem til en ny forståelse av oss selv og verden rundt oss. Vi leser for å se oss selv. Derfor er litteraturen livsnødvendig.

I fem år har jeg reist rundt i Norge med tog for å snakke om bøker og litteratur med forfattere og lesere. Vi har snakket om hva litteratur betyr i livene våre.

Men i år er det altså bokbane. Denne reisen begynte egentlig på Stovner for litt over et år siden.
Da var jeg på Stovner bibliotek for å hente et eksemplar av Zeshan Shakars bok "Tante Ulrikkes vei" - som jeg skulle ha med på fjorårets litteraturtog. Vi skulle skape et mini-Oslo på stoppet vårt i Stavanger, der Zeshan og Oslos ordfører Marianne Borgen skulle samtale om denne boken.

På Stovner bibliotek møtte jeg en gjeng med herlige gutter som var veldig opptatt av hva jeg syntes om Stovner, om hjemstedet deres.
Det stod 700 på bibliotekets venteliste for å låne "Tante Ulrikkes vei". Boka, som er en oppvekstroman, stiller de spørsmålene vi alle er opptatt av: Hvem er vi egentlig? Hvordan er vi blitt formet av omgivelsene våre, hva er egentlig poenget med livet?

I møte med disse gutta – som var opptatt av de samme spørsmålene som boka stiller – skjønte jeg at neste år måtte jeg ta litteraturtoget hjem. Helt hjem – til Oslo. For det handler om å se og forstå oss selv, og menneskene vi ser oss selv i forhold til – i samme by. Derfor reiser vi nå fra Kolsås i vest – til Stovner, som jeg har blitt så glad i, lengst i øst. Derfor er denne bokbanen en reise – der jeg håper at vi skal lære mer, både om oss selv, om hverandre, om temaer vi er opptatt av, og om byen vi alle deler og lever livene våre i.

Flere av forfatterne vi skal møte underveis vil fortelle om oppveksten sin i denne byen – og hvordan det har preget dem selv og karakterene deres. I dag besøker vi bibliotek her på Bekkestua, på Røa og Majorstuen. I morgen besøker vi bibliotekene på Tøyen, Furuset og Stovner.

Til hvert stopp har vi invitert forfattere – i samtale med Silje Nordnes fra P3 – forfattere som skriver om kropp og klima, humor, fantasy og oppvekst. Og innimellom kommer det musikalske og språklige innslag som vi allerede har hørt.

Fordi jeg i år hadde lyst til å fokusere litt ekstra på yngre lesere, har vi invitert elever fra videregående skoler som ligger i nærheten av bibliotekene vi besøker. Så her på Bekkestua har vi med oss elever fra Rosenvilde videregående skole.

Hvor er dere?

Jeg er veldig glad for å begynne Bokbanen med litteratur som handler om vår tids kanskje viktigste tema: klima. Og de forfatterne som snart skal snakke med Silje på scenen er:

Maja Lunde, som er en litterær superstjerne fra Oslo, og som har skrevet bøker for både barn og voksne - i tillegg til manus for både film og tv. Hun ble for alvor kjent for et veldig stort, internasjonalt publikum for romanen "Bienes historie" – og for oppfølgeren, "Blå". Bøkene handler om vårt forhold til naturen. Hun var med oss på Litteraturtoget i 2017 – i Bø i Telemark. Og jeg er veldig glad for at du takket ja igjen, Maja!

Bjørn Vatne fra Ålesund er forfatter og journalist. Han debuterte i 2015 med romanen "Slik skal vi velge våre ofre". I fjor kom den økologiske framtidsfabelen "Nullingen av Paul Abel", som han fikk Stig Sæterbekkens minnepris for, og som av Morgenbladet ble betegnet som ”en pageturner med intellektuelle utfordringer og storfantasikraft i språket”.

Nå gleder jeg meg veldig til å høre på dere; vær så god Silje, Maja og Bjørn.