Økonomi og forvaltning

Deres Majesteter Kongen og Dronningen og Deres Kongelige Høyheter Kronprinsen og Kronprinsessen gir fullmakter til organisasjonen gjennom beslutninger som fattes i styringsmøter. Styringsmøtet er det øverste beslutningsorgan for Det kongelige hoff.

Økonomi

Stortinget bevilger midler til Kongehuset og Det kongelige hoff over statsbudsjettet. Bevilgningen skjer i to kategorier:

• Civillisten
  Civillisten utgjør driftsmidlene til Det kongelige hoff, og alle hoffets ansatte lønnes over denne. Bruken av disse midlene rapporteres hvert år gjennom en offentlig årsberetning som avgis til Stortingets presidentskap, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Riksrevisjonen.  
  
  
• Apanasjen
  Apanasjen til henholdsvis Kongen og Dronningen, Kronprinsen og Kronprinsessen skal dekke forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av de private eiendommene og hushold. Apanasjen dekker også De kongeliges private utgifter og offisielle antrekk. Det skal ikke rapporteres på bruk av apanasjen.
  
  

Stortingets årlige bevilgning er et resultat av et brev med innspill til budsjett for kommende år fra hoffet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Innspillet går inn i den ordinære budsjettprosessen, og regjeringen legger fram forslag til budsjett for hoffet i Statsbudsjettet som behandles av Stortinget. Hoffet rapporterer årlig til Stortinget på hvordan bevilgningen er benyttet. En samlet redegjørelse for Kongehusets virke og regnskap for Det kongelige hoff gis i årsberetningene.

Gjennomgang etter tronskiftet

Da Kong Harald og Dronning Sonja overtok tronen i 1991 var det knapt gjort endringer i Hoffets forvaltning og organisering siden 1905. Det var viktig for Kongeparet å skape en tidsriktig og hensiktsmessig organisasjon til støtte for sin gjerning. Kong Harald tok derfor initiativ til en gjennomgang av Hoffets organisering og av økonomiforvaltningen.

De statlige eiendommene Kongen har disposisjonsrett til ble i stor grad styrt av Slottsforvaltningen og Statsbygg, mens Hoffet forvaltet apanasjen. Kongens initiativ resulterte i at regjeringen i 1998 nedsatte Slottsutvalget, som foretok en gjennomgang av hvordan eiendommene staten stiller til disposisjon for Kongen blir forvaltet.

Arbeidet viste at rammebetingelsene for Kongehuset og Det kongelige hoff var dårlig dokumentert, uoversiktlige og lite hensiktsmessige.

Ny organisering

Arbeidet resulterte i en ny organisering og fordeling av ansvaret for Det kongelige slott, Bygdø kongsgård (hovedhuset) og Oscarshall. Fra 1. januar 2002 ble Slottsforvaltningen, som tidligere hadde stått for vedlikehold og drift av eiendommene, slått sammen med Det kongelige hoff. Hoffet fikk ansvaret for innvendig vedlikehold og interiører.

Ansvaret for ytre vedlikehold og store tekniske installasjoner ble samlet hos Statsbygg.

Samtidig ble det innført en ny budsjettordning der utgifter til forvaltning av statens kongelige eiendommer bevilges til Det kongelige hoff og Statsbygg på egne programområder og budsjettkapitler.

Ny økonomiforvaltning fra 2002

Omleggingen av eiendomsforvaltningen medførte en betydelig reduksjon i apanasjen, og de største postene i bevilgningene er i dag driftsmidler til Det kongelige hoff (Civillisten).

I forbindelse med gjennomgangen av økonomiforvaltningen ble det i tråd med Kongens ønske også foretatt en gjennomgang og innskrenkning av Kongefamiliens tidligere skatte- og avgiftsprivilegier. Kongefamilien er i dag underlagt toll- og avgiftsbestemmelsene, mens skattefritaket er opprettholdt for Kongeparet og Kronprinsparet.

Det kongelige hoff er ikke en del av statsforvaltningen og organisasjonen er ikke underlagt statlig instruksjonsmyndighet. Hoffet og det daværende Arbeids- og administrasjonsdepartement kom i fellesskap frem til et tilpasset regelverk. Dette danner grunnlaget for Økonomireglement for Det kongelige hoff.    

Det er et mål for oss at Det kongelige hoff skal være en moderne og effektiv organisasjon. Vi arbeider kontinuerlig for å leve opp til dette.