Dronning Sonja KunstStall

Den gamle stallbygningen er i seg selv verdt et besøk. Da KunstStallen skulle etableres, ble den store salen der hestene sto restaurert og pusset opp, og framstår i dag slik den gjorde i sine glansdager, da Kong Haakon og Dronning Maud hadde sine hester her. 

Merk:

På grunn av koronasituasjonen og nye smittevernstiltak fra byrådet i Oslo, holdes Dronning Sonja KunstStall stengt fra og med torsdag 12. november. 
Billetter kjøpt via Ticketmaster refunderes ved henvendelse til ticketmaster.no. Vi oppdaterer informasjonen fortløpende. Ved spørsmål, ring 957 27 313.

Det settes skiftende utstillinger i KunstStallen, og arrangeres tidvis spesielle eventer som spesialomvisninger, foredrag, konserter og liknende. 

Arrangementer annonseres på Facebook

Skal du besøke KunstStallen? Her finnes praktisk informasjon rundt besøket:

Praktisk informasjon

Billetter er tilgjengelig hos Ticketmaster

4. juli - 17. januar: Slottet + Munch

Utstillingen viser Edvard Munchs produksjon av litografier gjennom et bredt utvalg av både trykksteiner og ferdige verk på papir. Gjennom de tunge steinene, den kraftige trykkpressen og selve sluttproduktet - litografiet - kan vi følge en av våre største grafikere i arbeid.

Fra utstillingen Slottet + Munch. Foto: Øivind Möller Bakken, De kongelige samlinger]

Edvard Munch begynte å arbeide med grafikk i 1894 og lagde omlag 850 grafiske motiver. For Munch - som for mange andre kunstnere - var grafikk den mest effektive måten å spre kunsten sin på. Mange av motivene er knyttet tett til Munchs malerier og har blitt bearbeidet videre som grafikk. Det er for eksempel tilfelle med "Madonna", "Kyss" og "Vampyr". 

Munchsluttet aldri å eksperimentere med nye teknikker og fortsatte å utforske grafikkens muligheter helt fram til sin død i 1944. Det er 39 grafiske verk i utstillingen, og med ett unntak er alle litografier.

Utstillingen gjør det mulig å se både den litografiske steinen og det ferdige trykket. Her "Omega og blomsten" fra 1908-1909. Foto: Øivind Möller Bakken, De kongelige samlinger.

De litografiske steinene

Litografi er en grafisk teknikk som kommer av det greske ordet lithos som betyr "stein" og graphein som betyr "å skrive". Teknikken baserer seg på at vann og fett skiller seg. Først blir motivet tegnet eller malt på en porøs, planslipt kalkstein. Så blir steinen fuktet med vann. Når trykkfargen påføres, fester den seg bare i de fettholdige feltene på steinen - altså der tegningen sitter - og ikke til de våte partiene. Motivet blir til slutt overført til papiret i en kraftig trykkpresse.

Grafikk fra Alfa og Omega-syklusen er en del av utstillingen. Her litosteinen til "Måneoppgang". Foto: Halvor Bjørngård, Munchmuseet

Vi viser 38 av totalt 150 slike litografiske steiner som er bevart etter Edvard Munch. Steinene og de ferdige litografiene har fått like stor plass i utstillingen, derigjennom er også steinene tillagt stor kunstnerisk verdi. Det er ikke selvsagt. Steinene har ofte blitt betraktet som et redskap på veien mot det ferdige verket: det grafiske bladet. 

Litosteiner fra Alfa og Omega-serien har fått plass på en egen "øy" i utstillingen og speiler seg i "vannet" omkring. Foto: Øivind Möller Bakken, De kongelige samlinger

En slik samling av Munchs litografiske steiner sammen med papirarbeidene har aldri tidligere blitt vist for publikum. Det gjør utstillingen i seg selv til et stykke grafikkhistorie. 

Utstillingen er et samarbeid med Munchmuseet, og er kuratert av Bård Lie Thorbjørnsen i samarbeid med De kongelige samlinger. 

Tidligere utstillinger

Den første utstillingen i Dronning Sonja KunstStall åpnet 4. juli 2017. Her er utstillingene så langt:

• Drømmen om Norge
• Historja. Tre generasjoner samiske kunstnere
• Tone Vigeland. Smykker og skulptur
• Tradisjon og inspirasjon
• Kjell Erik Killi-Olsen. Skulpturer
• Den kongelige stall. Hestehold og ekvipasjer 1905-1940
• Åpning med norske grafikere

Den kongelige stall

Stallbygningen ble oppført mellom 1845 og 1848 etter tegninger av slottsarkitekt H.D.F. Linstow, og utvidet av Kong Haakon og Dronning Maud i 1911. Tradisjonen med kongelig hestehold hadde Dronning Maud med seg fra England, og stallen ble ombygget etter forbildet The Royal Mews, det kongelige stallanlegget tilknyttet Buckingham Palace. Det utvidede stallanlegget rommet en rekke nye funksjoner som ridehus med eget tilskuergalleri og musikktribune, smie og sykestall. 

Kroningsvognen på vei tilbake til Slottet etter den høytidelige åpningen av Stortinget i 1932. Slottets staller hadde rom for 38 hester på det meste. Fotograf: Carsten Sætren, De kongelige samlinger.  

På Dronning Mauds initiativ ble det ansatt en britisk stallmester og etter hvert en stallbetjening på 13 personer som var bosatt i midtstallens 2. etasje. Midtstallen kunne romme 38 hester, i tillegg til vogner, seletøy og saler. 

Etter Dronning Mauds død i 1938 avtok hesteholdet, og de siste hestene forsvant fra De kongelige staller kort tid etter krigsutbruddet i 1940. Da Kongefamilien vendte tilbake til Slottet i 1945, var det i bil. Hestenes tid var over.

Det kongelige selekammer

Da hestene forlot stallen for siste gang ble lokalet brukt som lager og garasje i 75 år. Men ett rom ble stående urørt. Døren ble låst og rommet «glemt». Det var Det kongelige selekammer, rommet der alt av seletøy, sadler og tilbehør til hest og vogn ble oppbevart.  

I dette rommet har tiden stått stille. Alt står som det gjorde da seletøyet ble hengt på plass for siste gang. Bak tykt glass, i vitrineskapskap fra gulv til tak henger utstyret sirlig sortert. Her finnes utstyr for paradevogner med rosetter, kroner og riksvåpen - og for private kjøretøy. Alt spesielt tilpasset den enkelte vogn og den enkelte hests størrelse og egenskaper, for utstyret måtte sitte ordentlig. Slik ble sikkerheten ivaretatt for både for konge, kusk og hest.

Foto: Christian Lagaard, Det kongelige hoff

Det ble ikke gjort endringer i dette rommet da stallen ble rehabilitert. Det står der intakt, slik det var da døren ble lukket.

Selekammeret ble åpnet for publikum i anledning KunstStallens andre utstilling: «Den kongelige stall. Hestehold og ekvipasjer 1905-1940». Et lydspor forteller besøkende om det unike værelset. Stemmen tilhører Prinsesse Märtha Louise – hun som mer enn noen annen i Kongefamilien har videreført ryttertradisjonen etter Dronning Maud.

Hestenes gamle spiltau er fortsatt en del av interiøret, også etter omdannelsen til KunstStall. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff

Ny blomstringstid

Bruken av dette lokalet var en gave til Hennes Majestet fra Hans Majestet Kongen. Den gamle stallen hadde fungert som lager siden 2. verdenskrig. Nå skulle den omdannes til en arena for kunst og kultur. 

KunstStallen hadde offisiell åpning på Dronningens 80-årsdag, 4. juli 2017, og tok i mot sine første besøkende dagen etter. Denne delen av Slottet har ikke vært åpen for publikum tidligere. 

Med åpningen av Dronning Sonja KunstStall startet en ny blomstringstid for den gamle stallen. Der hestene en gang sto i sine spiltau, kan publikum nå glede seg over kunst, håndverk og historie.