Arverekken
Arvefølgen til Norges trone er lineær. Det betyr at bare den som er barn av konge eller regjerende dronning, eller av en som selv er arveberettiget, kan arve tronen.
Direkte linje går foran fjernere og eldre barn går foran yngre. Dette er fastsatt i Grunnloven § 6.
Den 29. mai 1990 endret Stortinget Grunnloven slik at eldste barn — uavhenging av kjønn — går foran sine søsken i arverekken. Men loven sier også at for dem som er født før denne lovendringen trådte i kraft, gjelder den gamle bestemmelsen om at menn går foran kvinner. Dermed forble Kronprins Haakon først i arverekken til tronen, etterfulgt av sin datter Prinsesse Ingrid Alexandra.
Tre generasjoner
Grunnloven sier også at når en prins eller prinsesse med arverett til tronen blir født, skal navnet og tidspunktet for fødselen meddeles Stortinget.
Tidligere generasjoner
Norges grunnlov: Paragraf 6
Grunnlovens § 6
"Arvefølgen er lineal, således at bare i lovlig ekteskap født barn av konge eller dronning eller av en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere linje går foran den fjernere og den eldre i linjen foran den yngre.
Blant arveberettigede regnes også den ufødte, som straks inntar sitt tilbørlige sted i arvelinjen når han eller hun fødes til verden.
Dog tilkommer arverett ikke noen som ikke er født i rett nedstigende linje fra den sist regjerende konge eller dronning eller fra dennes bror eller søster, eller selv er dennes bror eller søster.
Når en til Norges krone arveberettiget prins eller prinsesse fødes, skal hans eller hennes navn og fødselstid tilkjennegis førstholdende storting og antegnes i dets protokoll.
For dem som er født tidligere enn året 1971, gjelder dog denne Grunnlovs § 6 (https://lovdata.no/lov/1814-05-17/%C2%A76) således som den ble vedtatt den 18. november 1905. For dem som er født tidligere enn året 1990, gjelder likevel at mann går foran kvinne."
