Den Norske Løve
I tiden før 1900 ble det framsatt kritikk i norsk presse mot at riddere av den svenske serafimerordenen ble rangert foran innehavere av St. Olavs Ordenens storkors. Man ønsket at Norge skulle ha et ordensvesen som var jevnbyrdig med det danske og svenske.
For å imøtekomme ønskene om et likeverdig norsk ordensvesen, besluttet Kong Oscar II å innstifte en suveren norsk orden. Den Norske Løve ble innstiftet på hans 75-årsdag, 21. januar 1904 ”til ihukommelse af de berømmelige Minder, der knytter seg til Norges Ældgamle Rigsvaaben”.
I likhet med den svenske Serafimerordenen og danske Elefantordenen hadde Den Norske Løve bare én grad. Da den ble stiftet, opphørte Serafimerordenen å være felles orden for unionslandene.
Den nye ordenen vakte debatt i politiske kretser. I Stortinget ble det fremsatt forslag om at nasjonalforsamlingen skulle beklage utvidelsen av det norske ordensvesenet – men forslaget falt med 54 mot 62 stemmer.
Utforming
Den Norske Løves ordensstjerne (krasjan) besto av et åttekantet, hvitemaljert og gullinnfattet gresk kors med gylne kuler på hver spiss. I korsets midte var en høyrød globe prydet med det norske riksvåpenet omgitt av en krans i gull og ordenens kjede.
Ordenstegnet besto av en oval rød emaljert medaljong med riksløven i gull innrammet av en gullkrans. Ordensbåndet var blått med røde og hvite kantstriper.
Den norske løve
Statutter
Kongen var ordenens stormester og samtlige arveberettigede prinser til den norske tronen skulle inneha Den Norske Løve og storkors av St. Olavs Orden.
Foruten arveberettigede prinser, utenlandske fyrster og statsoverhoder skulle antall riddere av Den Norske Løve til en hver tid være begrenset til tolv personer.
For å kunne motta Den Norske Løve måtte man inneha St. Olavs Ordenens storkors og dessuten på en utmerket måte ha bekledd et av statens fremste embeter, eller på annen fremragende måte ha tjent fedrelandet.
Tildelinger
Det har bare vært elleve tildelinger av Den Norske Løve, og Kong Oscar II kom aldri så langt at han fikk utnevnt noen norske riddere. Ingen utnevnelser ble gjort etter at unionen mellom Norge og Sverige ble oppløst i 1905.
Den siste innehaveren av Den Norske Løve var Kong Gustaf VI Adolf av Sverige, som døde i 1973.
Den norske løve: Tildelinger
Det har bare vært elleve riddere av Den Norske Løve:
- Kong Oscar II (21.01.1904)
- Kronprins Gustaf av Sverige og Norge (21.01.1904)
- Prins Carl av Sverige og Norge (21.01.1904)
- Prins Eugen av Sverige og Norge (21.01.1904)
- Prins Gustaf Adolf av Sverige og Norge (21.01.1904)
- Prins Wilhelm av Sverige og Norge (21.01.1904)
- Prins Erik av Sverige og Norge (21.01.1904)
- Keiser Wilhelm II av Tyskland (27. 01.1904)
- Keiser Franz Joseph I av Østerrike og Ungarn (05.04.1904)
- Kong Christian IX av Danmark (10.09.1904)
- President Émile Loubet av Frankrike (01.12.1904)
Ordenen oppheves
Kong Haakon VII bar aldri Den Norske Løve – selv om han formelt var ordenenes Stormester, og den 11. mars 1952 opphevet Kongen ordenen ved en Hoffresolusjon.
Den Norske Løves statutter var oppført i Norges Statskalender fram til 1951, og fraværet av statuttene i senere utgaver var lenge det eneste tegnet på at ordenen ikke lenger eksisterte.