Hopp til hovedinnhold

Møtte unge dyslektikere

Omtrent fem prosent har dysleksi, og like mange har dyskalkuli og spesifikke språkvansker. Fire unge med lærevansker fortalte i dag Hans Kongelige Høyhet Kronprinsregenten om sine utfordringer.

17.02.2021

– Det handler overhodet ikke om intelligens. Det er en funksjonshemming. Hvis vi kan klare å tilrettelegge på riktig måte og finne løsninger, er det så mye gull der – gull som vi trenger i samfunnet og som dere besitter, sa Kronprins Haakon etter å ha hørt de fire unge fortelle om sine erfaringer.

Kronprins Haakon snakket med fire unge med lærevansker. Foto: Trine Günther-Ellefsen, Det kongelige hoff

Matematikkvansker og språkvansker mindre kjent

Gina Wilhelmsen (20) fra Tromsø var initiativtaker til det digitale møtet og en av dem som delte sin historie. Hun er nå bosatt i Fredrikstad.

Først som 16-åring fikk Wilhelmsen diagnosen dyskalkuli – spesifikke vansker i mattefaget som ikke skyldes evner eller dårlig opplæring. Da hun var 19 år, fikk hun vite at hun hadde spesifikke språkvansker.

– Jeg har ikke fått tilretteleggingen som jeg har følt jeg har trengt, sa Gina Wilhelmsen og fortalte om vanskene på skolen, om mobbing og om å føle seg dum.

– Det har gått på språk. Jeg har ikke forstått læreren, og læreren har ikke forstått meg. Et ord i en setning som jeg ikke forstår, ødelegger hele setningen, sa hun.

Utfordringene hun har hatt har ikke vært like godt kjent som skrive- og lesevansker.

Støtter hverandre

Med i samtalen var også Oskar Røyksund (17 år) fra Vennesla, Solveig Jordanger Kirkeide (23 år) fra Sunnfjord og Daniel Lie (20) fra Fetsund. Alle er medlemmer i Dysleksi Ungdom, organisasjonen for alle mellom 13 og 26 år som melder seg inn i Dysleksi Norge.

– Dysleksi Ungdom er det beste som har skjedd meg. Der føler man at man ikke er alene. Vi møter mennesker som sliter med akkurat det samme, sa Gina Wilhelmsen videre, noe Kronprinsregenten adresserte til slutt i samtalen.

– Det er bra dere jobber med å støtte hverandre. Det er mye lettere å snakke med personer i samme situasjon – som forstår intuitivt fra egen erfaring. Det har jeg veldig tro på, sa han.

Oskar Røyksund (17) fra Vennesla går på medier- og kommunikasjonslinje på videregående skole. Han forteller at han har strevd med skolen helt fra første klasse grunnet dysleksi og dyskalkuli. Foto: Jon Kåsa, Vennesla Tidende

Åpen om egne lesevansker

Kronprinsregenten var også åpen om egne skrive- og lesevansker.

– Jeg kjenner meg litt igjen i noe av det dere snakker om. Jeg har litt skrivevansker jeg også, men ikke så veldig mye. Jeg har alltid lest sakte og skriver mye feil, sa Kronprins Haakon og viste til at Kronprinsessen leser dobbelt så fort.

– Det ligger til familien. Bestefaren min var også åpen på sine skrive- og lesevansker. Det hoppet over faren min. Han leser kjempefort, men jeg syns det er veldig vanskelig, sa han.

Følgevansker

Allerede i andre klasse på barneskolen fikk Solveig Jordanger Kirkeide diagnosen dyslektiker. Hun jobber til daglig som helsefagarbeider og fortalte om ressurssterke foreldre som har støttet henne hele veien. Det som var mindre kjent var følgevanskene som ofte følger med det å være dyslektisk. I hennes tilfelle gjaldt det vansker med å skjelne forskjellen på høyre og venstre, tidsforståelse og konsentrasjonsproblemer.

– Jeg kjente meg veldig igjen da Solveig sa det med høyre og venstre. Og jeg har verdens dårligste stedsans, sa Kronprins Haakon.

– Retningssans og koordinering henger nok litt sammen, kunne generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge legge til.

Det er hjelp å få

Daniel Lie er politisk nestleder i Dysleksi Ungdom. På spørsmål fra Kronprinsen om det går i riktig retning, kunne han fortelle at lovverket er blitt bedre og man har mer rettigheter i grunnskolen nå enn for bare 20 år siden.

– Mange nyutdannede har mye mer kunnskap nå, for det har blitt mer åpenhet rundt disse funksjonshemmingene. Problemene ligger ofte på individuelt nivå – at du møter en dårlig lærer eller skolen har for dårlig råd til å tilrettelegge, sa han.

Det finnes mange hjelpemidler som kan være effektive for personer med lærevansker. De fire i Dysleksi Ungdom trakk fram noe av det som har hjulpet dem – som data og datahjelpemidler, tilrettelegging for muntlig eksamen, fritak fra vurdering i enkelte fag og lydbøker.

Dysleksi Norge

Organisasjonen ble stiftet i 1976 og jobber i dag for alle med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker.

Dysleksi Norge har rundt 9000 medlemmer og 40 lokal- og fylkeslag rundt om i landet.

Prinsesse Astrid, fru Ferner er organisasjonens høye beskytter.

 

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook