Gratulerer med kvenfolkets dag

Nasjonale minoriteter er grupper med langvarig tilknytning til landet. Når kvensk bosetting i Norge tok til, er ukjent, men nevnes i skriftlige kilder fra 1500-tallet. De tradisjonelle kvenske bosetningsområdene finner vi i store deler av Finnmark, Troms og nordlige deler av Nordland.

I dag bor det kvener over hele Norge, og Kvenfolkets dag markeres med ulike aktiviteter i lokallag landet rundt. Dagen er valgt til minne om den første organiseringen av kvenene gjennom etableringen av det første lokallaget Ruijan kväänit – Pyssyjokilaiset Norske kvener – Børselv i 1984.

Det kvenske flagget

Kvenflagget ble vedtatt på landsstyremøtet i Norske kveners forbund i 2017, og brukes også i Sverige og Finland. Flagget ble designet av Bengt Johansson-Kyrö, og motivet er en solblomst, en «aurinkonkukka». Denne blomsten er funnet på eldre gjenstander i kvenske områder, benyttes stadig i kvensk kunsthåndverk.

Kvensk språk

I tillegg til Kvenfolkets dag, markeres også Den kvenske språkdagen 26. april hvert år. Datoen er valgt fordi det kvenske språket ble offisielt anerkjent som regions- og minoritetsspråk i Norge på denne dagen i 2005.

Kvensk er et av de opprinnelige språkene på nordkalotten og deler opphav med finsk og samiske språk.  

Kronprinsen på besøk

I desember 2018 besøkte Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon Bærtua barnehage i Lakselv. Der hadde de nylig etablert en kvensk avdeling, og sammen med Kvensk Institutt var barnehagen en del av kvensk språkreir. Dette prosjektet engasjerte språkforbilder fra lokalsamfunnet og bidro til å utvikle og bevare kvensk språk på tvers av generasjonene.

Kronprinsen på besøk på den kvenske avdelingen i Bærtua barnehage. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Kronprinsen fikk møte både barn, foreldre, ansatte og andre ressurspersoner som delte sine erfaringer. Kvensk er et truet språk, men prosjektet bidro til ny interesse for kvensk språk og kultur i Porsanger.