Stortingsmiddagen: Tradisjon og forandring

Deres Majesteter Kongen og Dronningen er kveldens vertskap. Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen og Prinsesse Astrid, fru Ferner vil også være til stede i kveld.

Kong Haakon startet middagen som fast tradisjon i 1906, men selskapet har røtter helt tilbake i unionstiden. Siden 1906 har middagen vært en årlig begivenhet – kun med unntak av årene under 2. Verdenskrig, når større vedlikeholdsarbeider har gjort det umulig og i 2020, da koronapandemien satte en stopper for samværet. I 2021 var tradisjonen tilbake på plass.

Tradisjon siden 1906

Den første middagen i Kong Haakons tid fant sted 4. mai 1906. Den ble holdt i Store festsal, hvor fire langbord dannet en hestesko. Ved hovedretten talte Kongen og sa blant annet:

”Jeg vil benytte denne Leilighed til at udtale det Ønske, at Folkets kaarne Mænd til enhver Tid med Tilfredshed maa kunne være Kongens Gjester, og at Norges Kongepar maa have den samme Glæde af at være sammen med Stortingets Mænd, som min Hustru og jeg føler i aften”.

Også i dag taler Kongen under middagen, og Stortingspresidenen svarer - slik Stortingspresident Thorne svarte Kong Haakon i 1906.

Slottet tar imot rundt 200 gjester til Stortingsmiddagen. Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff

Et herreselskap …

Stortingsmiddagen er et tradisjonsrikt arrangement, men noen endringer gjenspeiler utviklingen i samfunnet for øvrig: Forsamlingen Kong Haakon talte til i 1906 omfattet bare tre kvinner. Det var Dronning Maud, overhoffmestererinnen og Dronningens hoffrøken. For øvrig besto selskapet av 129 menn...

Kvinner med formue fikk begrenset stemmerett og ble valgbare til Stortinget i 1907. Anna Rogstad ble valgt som vararepresentant i 1909, og møtte som første kvinne på Stortinget i 1911. Alminnelig stemmerett for kvinner ble vedtatt i 1913, men det var først i 1921 at Norge fikk sin første faste kvinnelige stortingsrepresentant. Da ble Karen Platou valgt som siste representant for Kristiania.

Frøken Karen Platou

Ved stortingsmiddagen i 1922 deltok Karen Platou som første kvinnelige representant. På bordplanen sto hun oppført med sivil status, som frøken Karen Platou. Alle de andre representantene betegnes som Sthm. , datidens forkortelse for Stortingsmann. Det er uklart om dette var et uttrykk for høflighet overfor en dame, eller om det skyldtes at man ikke hadde funnet frem til betegnelsen ”representant” i møte med dette nye, moderne fenomen – stortingskvinnen.

Bordene dekkes i Store spisesal (time lapse). Foto: NRK

Stadig bredere sammensetning

Selv om det i 1922 fremdeles bare var fire kvinner til stede, viser representantene større bredde hva gjelder yrkesbakgrunn. I heftet ”Fortegnelse over representanter og varamenn, Stortinget 1922”, finnes både kirkesanger og lagerarbeider, landbruker, fanejunker, fløtningsformann, blylodder, regimenthornblåser - og til og med en husmorskolebestyrerinne på varaplass…

Menyen var ikke lenger bare på fransk. Det var kommet inn noe norsk tekst, sånn at de gjestene som ikke snakket fransk også kunne orientere seg om hvilke retter som var i vente.

Dagens stortingsmiddag

De første årene ble Stortingsmiddagen holdt om vinteren. I dag arrangeres middagen gjerne i oktober, kort etter at Stortinget har trådt sammen etter sommerferien. Allerede i 1908 ble middagen flyttet fra Festsalen til Store spisesal, men stadig med bare 120-130 gjester.

Kong Haralds tale under Stortingsmiddagen er alltid et høydepunkt, ofte med mye humor. Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix

Underveis har gjestelisten blitt forlenget, og omfatter i dag representanter for norsk offentlighet i bredere forstand. Opp mot 225 personer tar i dag plass rundt bordene, som ikke lenger er oppsatt i hestesko, men i form av et hovedbord med fem eller seks utstikkere.

Ved en stortingsmiddag dekkes det som regel til rundt 200 personer. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Bordene pyntes av Hoffets blomsterdekoratører, og med sølvgjenstander som i sin tid var gaver til Kong Haakon og Dronning Maud under deres første tid i Norge. Lakeier i livré serverer fire retter tilberedt av kokkene i Slottets kjøkken. På menyen står helst mat laget av norske råvarer, og noe er kanskje produsert på Bygdø Kongsgård eller i Slottsparken.

En kuvert til stortingsmiddag. Foto: Det kongelige hoff

Stortingsmiddagens rytme og kjerne er uforandret og gjenkjennelig. Dette er det fysiske møtet mellom Kongen og folkets valgte representanter på kongelig grunn. Høydepunktene er som ved den første middagen i 1906: Kongens tale og Stortingspresidentens svartale, etterfulgt av Nasjonalsangen og Kongesangen.

Mye er som før, men i dag er over 40 % av representantene kvinner, og i 2018 var for første gang både stortingspresident, høyesterettsjustitiarius og statsminister kvinner. 

Og man serverer ikke lenger sigarer etter maten...

 

(Denne artikkelen ble publisert første gang i anledning Stortingsmiddagen i 2009. Den har fått mindre oppdateringer og republisert i anledning senere stortingsmiddager.)