Hopp til hovedinnhold

Stortingsmiddagen 1995: Kongens tale

Hans Majestet Kongens tale ved middag for stortingsrepresentantene på Det kongelige slott 7. februar 1995.

Stortingspresident,

Sammen med Dronningen hilser jeg Dem, de øvrige representanter og våre andre gjester hjertelig velkommen til Slottet i aften. Denne middag har tradisjonelt vært holdt noen uker etter Stortingets høytidelige åpning på høsten. Av hensyn til den pågående oppussing her på Slottet, har det ikke latt seg gjøre å invitere til stort selskap tidligere. Alternativet hadde antagelig vært å servere et måltid fra feltkjøkken, men det er vel bare forsvarskomiteen som hadde funnet det festlig.

Jeg er klar over at det på denne tiden er mange komitéreiser og at noen derfor må være fraværende. Utover dette håper jeg ikke at vi med det uvanlige tidspunkt har grepet forstyrrende inn i Stortingets forretningsorden.

Jeg vil med en gang benytte anledningen til å takke representantene for at det i en hektisk innspurt før jul også ble funnet plass for bevilgninger til at rehabiliteringen av Slottet kan videreføres. Bygningen som nasjonalt symbol har etter vår oppfatning stor verdi. Den representerer noe kjent og kjært, ikke bare i bybildet, men i hele landets bevissthet. Selv om Slottet er vel ivaretatt når det gjelder festsalene som brukes blant annet i aften, har det manglet meget på andre områder. Vi skal heller ikke glemme at bygningen er daglig arbeidsplass for vel 100 personer. Jeg er nå glad over å kunne konstatere at snart oppfyller også Slottet de gitte miljøkrav til en arbeidsplass.

Det er fortsatt langt frem før arbeidet kan avsluttes med en familieleilighet og en høyst nødvendig standardhevning på mange gjesterom. Jeg skal derfor få komme tilbake med ny rapport i november. Selv om det således blir to stortingsmiddager i samme år, håper jeg ikke dette tilsier at representantene får problemer med inntektsbeskatning av gratismåltider.

Stortingspresidenten sa i sin tale ved åpningen av Stortinget at Norges forhold til Den Europeiske Union og folkeavstemningen ville legge betydelig beslag på representantenes interesse og arbeidskraft. Jeg har bestemt følelsen av at De fikk rett. Riktignok ble debatten alt overveiende ført utenfor Stortingsbygningen. Den satte til gangs sitt preg på den politiske nyhetsformidling og sikkert også på representantenes arbeidsprogram. Det norske folk sa nei til EU med det vi må betegne som et klart flertall. Norge valgte å stå utenfor EU-samarbeidet som blant annet inkluderer våre nærmeste naboer. Historiens dom vil kanskje bli at 1994 var et veiskille i norsk politikk. Folket ga sitt svar og det har Storting og Regjering forholdt seg til. Da er det hverken tapere eller vinnere.

Jeg er overbevist om at alle uansett tidligere ståsted arbeider videre etter de forutsetninger som nå ligger til grunn. Dette må være demokratiet på sitt beste.

Sikkerhetspolitisk står fortsatt NATO og samarbeidet med våre allierte som en internasjonal hovedpilar for Norge. Det er likevel gledelig at det arbeides aktivt for en økt integrasjon på tvers av det gamle øst/vest-skillet i Europa. Samtidig opplever vi en sterk omstilling i deler av Forsvaret som ikke minst mange lokalsamfunn føler problematisk. Det vil sikkert ta tid før alle helt kan forsone seg med de reduksjoner som skal foretas, særlig i Hærens personellstyrke. Dette stiller store krav både til effektivitet og nytenkning i den militære ledelse. Jeg har likevel tillit til at omstillingsprosessen vil skje uten alt for store problemer, og at vi også i fremtiden vil kunne ha et egnet forsvar.

Hvert enkelt menneske har behov for trygghet i det daglige. I den senere tid har tragiske hendelser medført sterk fokusering på alle former for mobbing og voldsbruk. Dette er intet nytt problemområde, men det er viktig at det ikke skjules og bortforklares. Når det rammer barn og ungdom eller eldre, er det spesielt alvorlig. Våre myndigheter har satt i verk en rekke tiltak rettet mot ungdom, men jeg har dessverre liten tro på noen rask løsning på dette betydelige samfunnsproblem.

Jeg vet at det i skolen på ulike måter arbeides med forholdet. Men det er summen av det som gjøres også i hjemmene, i organisasjonslivet og ikke minst av hvert enkelt medmenneske, som vil gi resultater. Jeg antar at dette er et felt som stortingsrepresentantene vil følge utviklingen av med stor oppmerksomhet.

Det er hevet over tvil at representantenes gjerning er mangsidig og ansvarsfull, og at Stortinget ikke nødvendigvis alltid er "et godt sted å sitte". Det kan ikke være lett daglig å bli avkrevet en mening i en hver sak. I så måte er jeg langt heldigere stilt. Med dette i tankene ønsker jeg Stortingspresidenten og hver og en av representantene lykke til med alt arbeid som utføres til beste for vårt land og folk.

Jeg utbringer stortingets og fedrelandets skål.

07.02.1995

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook