Ungdomsarrangement på verdens AIDS dag
Kjære alle sammen,
Jeg har gledet meg veldig til å være sammen med dere i dag. La meg begynne med en historie.
Da Sifiso fridde, var Tembi lykkelig. Sifiso var ikke bare kjekk og sterk. Han var marathonløper, og både snill og velstående. For Tembi, som allerede hadde blitt forlatt av faren til sine barn før hun var 20, kom Sifiso som en redning. Et år senere fikk de en sønn, men helt uforklarlig var han syk. Han ble tynnere og tynnere til han døde, fem måneder gammel. Tembi kunne ikke skjønne hvorfor barnet døde. Det kunne Sifiso, men han turde ikke fortelle det til Tembi. Om hun visste sannheten, var han sikker på at hun ville forlate ham. Sifisos hemmelighet plaget ham, og en dag, da Tembi var gravid med deres andre barn, spurte han henne om de skulle gå og ta en Hiv test sammen. Tembi sa hvorfor ikke? Hun hadde jo ingen grunn til å frykte en slik test. Da dagen kom, fikk hun et fryktelig sjokk. Men for Sifiso var det ingen overraskelse. Han hadde visst at han var HIV positiv – og nå visste han at han hadde smittet Tembi også.
Det finnes tusenvis av unge kvinner som Tembi.
I store deler av verden har ikke kvinner kontroll over sin egen kropp. Det er mannen som bestemmer. Mange unge jenter og gutter vet heller ikke hvordan Hiv smitter. Det mangler både informasjon og forebyggende tiltak. Dette bidrar til at det i dag er 3 millioner hivpositiv ungdom i verden. I enkelte land er det å gifte seg det farligste en ung kvinne kan gjøre, fordi mennene ofte er eldre og seksuelt erfarne, og kan være smittet uten at de vet det selv.
I Norge er situasjonen en annen. Dere vet hvordan Hiv smitter – og hva som beskytter. Her er det god tilgang både på informasjon og prevensjon. Unge kvinner oppfordres dessuten til å sette egne grenser.
Samtidig kan det hende at situasjonen ikke er så ulik allikevel:
Er egentlig ungdom så flink til å beskytte seg? Ferske undersøkelser viser at nordmenn i liten grad bruker kondom. De som tror at kondombruk er grunnen til at det er lav hiv-forekomst i Norge, tar altså dessverre feil,
Dessuten: hva hvis vi fikk vite at en kamerat eller venninnene var hivpositiv? Hvordan ville vi reagert da?
Fordommene og redselen er fremdeles sterk også her, både blant unge og eldre.
Da jeg var på deres alder, var hivviruset forholdsvis nyoppdaget. Store kampanjer førte til en nesten panisk redselen for smitte. Det var kanskje nødvendig for å ”vekke” folk, men det tragiske var at mange ble skremt til å tro at berøring og menneskelig omsorg også kunne smitte. Det vet vi i dag at ikke stemmer. En gang traff jeg en mann som sa: Det er som om folk har sluttet å se meg, men bare ser diagnosen min.
Det er både vår plikt og mulighet som medmennesker å arbeide mot slike holdninger.
Dere som er unge i dag kan faktisk stanse hiv/aids epidemien. Med 40 millioner smittede er Hiv/AIDS den største helsekatastrofen i moderne tid. Naturligvis trengs store summer penger – og tilgang til medisiner, som andre må ta seg av. Men dere kan bidra med noe som er like viktig for å gjøre en forskjell: Nemlig skape større åpenhet. Skam og stigmatisering dreper – blant annet når man ikke tør finne ut om egen status – og smitter andre i uvitenhet.
Helt konkret kan dere bidra til utveksling på tvers av landegrenser og kulturer slik at ungdom kan stå sammen om å skape forebyggende tiltak – og øve press på myndigheter. Det at dere har samlinger som denne her i dag er en fin og viktig start.
Dere lurer kanskje på hva som skjedde med Tembi og Sifiso? Vel, Tembi forlot ham ikke. Og ved å innrømme for Tembi at han var HIV positiv, så reddet han sin datter. Tembi fikk medisiner under fødselen slik at datteren ikke ble smittet. Hun er nå en sunn fire-åring. Og Tembi og Sifiso har fått tilgang til medisiner, så de begge kan se barna sine vokse opp. Sifiso løper til og med fremdeles marathonløp. Det er håp selv med AIDS, hvis vi alle tør se virkeligheten i øynene, snakke åpent og støtte hverandre.
Jeg håper dere får en fin og lærerik dag her på John Dee, og jeg gleder meg til å høre mer om det dere har jobbet med.