Stortingsmiddagen 2000

Stortingspresident,

Den årlige middag hvor landets folkevalgte og Kongen møtes, har alltid stått høyt i kurs her på Slottet. Forhåpentligvis er gleden over samværet og utbyttet av samtalene gjensidig. Hjertelig velkommen til dere alle! Jeg skal hilse så mye fra Dronningen, som skulle ønsket at hun var her i kveld.

Jeg fikk ofte høre, både fra min far og farfar, at stortingsmiddagen, - den var et av årets høydepunkter. La meg få sitere fra en av talene Kong Haakon holdt ved en slik anledning, midt på 30-tallet:

"Et nytt Storting er møtt, og oppgavene er mange. Jeg vet godt at meningene om sakenes løsning er forskjellige, men det er mitt håp at man til tross derfor, må kunne møtes i endelig forståelse; og med det fedrelandssinn som alltid har ledet Stortinget, er jeg forvisset om at disse spørsmål vil bli løst til det norske folks tilfredshet. Måtte dette skje, og Stortinget ha lykke til i sitt arbeid."

Det samme kunne godt ha vært sagt i dag. Jeg er ofte imponert over den evne og vilje som er til stede hos våre politikere til å finne frem til kloke og gode beslutninger. Kanskje er det nettopp fedrelandssinnet, omtanken for land og folk, som gjør at dere klarer å løse så mange av de vanskelige oppgaver som er pålagt dere. Selvfølgelig er det ikke alltid like lett å nå frem til enighet. Og ikke alltid er det like enkelt å velge side. Kanskje er det noe sant i Goethes ord om at "Når det gjelder politikk, kaster folket seg fra den ene siden til den andre, som på sykeleiet, i håp om å ligge bedre."

Ett er i alle fall sikkert: Politikerne har ikke valgt noen enkel karriere. Stadig blir dere plassert på nye barometre og rangeringslister, slik Prøysen omtaler det i sin vise om "Stegan". Noen er over og noen under. Dere må stadig også forholde dere til velgernes uforutsigbarhet - å basere sin eksistens på folkemeningen, kan være en interessant øvelse.

Når det gjelder rangering og popularitetslister er ingen unntatt. Det krever litt, både av selvironi og styrke, å se seg selv – såvel på oppadgående som nedadgående kurs. Trøsten får være at intet varer evig. På topp en dag betyr høyst sannsynlig at kurven er dalende neste. Det er som Vidar Sandbeck sang på 70-tallet: "Populariteten kjem - og populariteten går"!

I politikken er lobbyvirksomhet en aktivitet som er godt kjent. Denne høsten har også jeg fått god øvelse i denne sporten. I en periode hadde jeg nærmest klippekort til New York og fikk følelsen av at jetlag'en fra en tur ikke var gått over før jeg satt på flyet for en ny innsats. Resultatet må sies å være vellykket! Jeg benytter anledningen til å gratulere dere alle med Norges plass i Sikkerhetsrådet og ønske lykke til med det viktige arbeidet som nå venter der.

Internasjonalt opplever vi en verden som er preget av mange alvorlige konflikter. Fortsatt påkaller Midtøsten landenes oppmerksomhet, og den endelige freden synes et stykke unna. Jeg tillater meg å berømme det viktige arbeid som legges ned, også fra norsk side.

Ett område hvor vi den senere tid likevel har opplevd at det går i riktig retning, er Jugoslavia. Det er gledelig at innbyggerne der igjen kan oppleve fremtidstro og se lyspunkter i tilværelsen. Fortsatt gjenstår det nok en del før regionen oppnår endelig stabilitet og ro.

Denne høsten har den nordisk-baltiske dimensjonen blitt understreket. Vi har hatt presidentbesøk både fra Latvia og Litauen og neste uke står Finland for tur. De nordiske land kan spille en viktig rolle for å bidra til å trekke de baltiske land nærmere Norden og Europa. Et regelmessig samarbeid vil utvilsomt kunne utvides og være til gjensidig nytte.

I den hjemlige politiske debatt er det mange saker som står på dagsordenen. For den jevne mann og kvinne er det kanskje rentenivået, ved siden av sykehus, helse og eldreomsorg, som engasjerer mest. Uløste oppgaver er det nok av. Fordelingsproblemer ligger der ennå som en utfordring.

Et demokrati krever at vi alle tenker på det felles beste. Alle har vi medansvar for hverandre. Det er mange aktører i samfunnet i dag som ikke tar dette på alvor. Da påhviler det politikerne et desto større ansvar for å holde fast ved sin rolle som helhetstenkere og helhetsansvarlige i et samfunn hvor den tradisjonelle solidaritet er på vikende front.

Det siste året har bydd på mange høydepunkter og en del utfordringer, også for Kongehuset. Av gode opplevelser tenker jeg blant annet på festreisen langs sørlandskysten og tusenårsfeiringen i vår hovedstad. Blant de mange minnerike opplevelser i forbindelse med Tigerstadens feiring, står den flotte dagen i Gamlebyen i et spesielt lys. Utviklingen av Bjørvika med blant annet planer om middelaldermuseum og bygging av ny opera åpner for mange interessante perspektiver.

For Kongefamilien har oppmerksomheten rundt Kronprinsens privatliv gitt nye erfaringer. Vi opplever likevel at det har vært en nyttig prosess for oss alle. Også for kongelige er det behov for et privatliv. Ikke minst er det viktig at de unge får leve i fred og utvikle seg til de individer de var tenkt å bli. Det er nok også nødvendig å ha forståelse for at enhver ny generasjon må finne sin plass og gjøre ting på sin måte, samtidig som de tar med det beste fra den forrige.

For Kongehuset er det viktig å vise åpenhet og ha en god dialog med det norske folk. Gjennom å åpne Slottet for publikum sist sommer og ved etableringen av en egen informasjonsenhet i organisasjonen, håper vi å bidra til dette.

Årets middag er den siste i inneværende stortingsperiode. Det påstås at Stortinget ikke er det verste sted å sitte. En kan likevel ikke se bort fra at en og annen velger å si takk for seg før neste valg, enten det er av egen eller andres vilje. Takk for hyggelig samvær til dere som forlater skuta, og lykke til til dere som kaster dere ut i en ny valgkamp!

I en av sine siste romaner lar Dag Solstad bokas hovedperson reflektere over hva mediasamfunnet gjør med den enkelte samfunnsborger. Der etterlyses samtalen mellom opplyste mennesker. Forfatteren skriver: "Det virket som man ikke brydde seg om å føre en samtale lenger. Snakke ordentlig sammen, strekke seg sammen mot en innsikt, av personlig eller samfunnsmessig karakter, om så bare for det korte blaffet av øyeblikkets innsikts skyld."

Det er mitt håp at denne kvelden må være en slik anledning hvor den gode samtalen kan stå i sentrum. Jeg ønsker herved Stortingets president og hver enkelt av representantene lykke til med alt arbeid som utføres til beste for land og folk.

Jeg utbringer Stortingets og fedrelandets skål.