Hopp til hovedinnhold

Statsbesøk fra Latvia

H.M. Kongens tale under gallamiddag på slottet i anledning statsbesøk fra Latvia.

Deres eksellense Republikken Latvias President og herr Freibergs,

Dette er første gang en president fra et uavhengig Latvia besøker vårt land. Dronningen og jeg er glade for å kunne ønske dere velkommen til Norge og håper å kunne gjengjelde noe av den store gjestfriheten som ble oss til del under vårt minnerike besøk i Deres land for to år siden.

Under vårt besøk i Latvia fikk vi muligheten til å bli kjent med den rivende utvikling som har funnet sted siden landet igjen ble uavhengig. Vi fikk også et nært innblikk i Latvias dramatiske historie siden den første uavhengigheten i 1918. Deres Eksellense har selv følt direkte virkninger av denne historien. De av oss som har vært tvunget til å reise i landflyktighet fra fremmed okkupasjon, vet at dette er en tung skjebne. Gjennom mange tiår i eksil langt borte fra Deres hjemland, klarte De allikevel å bevare drømmen om et fritt Latvia. De tok vare på Deres hjemlands kultur og tradisjoner, og De dyrket og vernet om Deres latviske morsmål. Dette er et vitnesbyrd om stort mot og sterk utholdenhet. Så er Deres lange innsats da også blitt kronet med den aller høyeste anerkjennelse: De er blitt valgt til president i dagens frie og uavhengige Latvia.

Det Latvia Dronningen og jeg møtte under vårt besøk i 1998, var et land som etter tiår med undertrykkelse hadde gjort en stor innsats for igjen å finne sin rette plass blant Europas nasjoner. Latvia er i dag en aktiv og respektert partner i mellomfolkelig samarbeid. På regionalt nivå deltar Latvia i det baltisk-nordiske samarbeid og i Østersjørådet. På europeisk nivå deltar landet i OSSE og i Europarådet, og på internasjonalt nivå er Latvia en aktiv medspiller i FN og i en rekke FN-organisasjoner. Samtidig søker dere sterkere integrasjon i de europeiske og euro-atlantiske samarbeidsstrukturer. Norge har vært - og vil fortsette å være - en støttespiller for Latvia i denne prosessen.

Fru President,
Våre to land har fornyet og forsterket sine historiske bånd. I løpet av det siste tiåret har samarbeidet utviklet seg raskt så vel på det politiske, kulturelle og økonomiske område som på det militære felt. Politisk er Latvia en troverdig og engasjert samarbeidspartner som yter verdifulle bidrag. På det økonomiske område er det gledelig å registrere det betydelige samkvem mellom våre to land. Da vi besøkte Latvia, hadde vi ved flere anledninger nesten følelsen av å være i Norge ettersom norske firmanavn lyste imot oss i Rigas bybilde. I dag omfatter det økonomiske samarbeidet mellom Norge og Latvia alt fra detaljhandel til energi, fra eiendomsmarked til skipsfart. Norske skip er flittige gjester i latviske havner, og en rekke latviske offiserer og sjøfolk arbeider i norsk handelsflåte.

De historiske og kulturelle kontakter mellom våre to land går mange århundrer tilbake. På 1600-tallet var Kurland, som i dag er en del av Latvia, et hertugdømme med egne kolonier. For å betjene skipene i kolonitrafikken inngikk hertug Jekabs en leieavtale om bruk av Flekkerøy utenfor Kristiansand. Hertugen inngikk også en avtale med kong Frederik III av Danmark-Norge om rettigheter til å utvinne sølv, kobber og jern i Norge på meget fordelaktige betingelser. Kurland etablerte gruver på Eidsvoll og Kongsberg og i perioder var opptil 300 kurlendere i arbeid i Norge.

I morgen skal dere besøke Bergen. I Hansatiden utviklet det seg svært nære forbindelser mellom Bergen og Riga, en kontakt som blomstret i flere hundre år. Én vare som ga handelskontaktene et ekstra oppsving på begynnelsen av 1800-tallet var Rigabalsam, som ble et populært innslag i mange norske hjem.

I år er det 200 år siden skuespilleet "Jeppe på Bjerget" ble oversatt til latvisk. Det ble skrevet av Ludvig Holberg, bysbarn av Bergen. Det siste tiåret har private og offentlige kulturutvekslinger mellom Norge og Latvia igjen blomstret. Innen kunsthåndverk ser båndene ut til å ha blitt spesielt nære, noe som vitner om stor likhet i våre nasjonale særtrekk. I dag har vi hatt gleden av å stifte bekjentskap med latvisk samtidskunst i form av malerier og skulpturer signert av to av Latvias ledende samtidskunstnere. I Bergen ser vi frem til å lære mer om de historiske og kulturelle båndene mellom våre to land gjennom utstillingen «Riga i tidens speil».

Siden begynnelsen av 1990-tallet har norske utvekslingsstudenter reist til Latvia for å bli kjent med landets språk og kultur. På samme måte har et stort antall latviske studenter gått på folkehøyskole i Norge og dermed bidratt til å utbre kunnskap om norsk språk og kultur i Latvia. Antallet latviere som snakker norsk er imponerende, og vi er svært glade for at flere latviske utdanningsinstitusjoner tilbyr norskopplæring.

Neste år kommer vi til å se en ytterligere styrking av våre kulturelle bånd. Fra norsk side legger vi opp til en større baltisk kultursatsning. Vi planlegger større forestillinger, seminarer og andre arrangementer innen kunst og kultur. Samtidig vil det bli gjennomført et baltisk kulturprogram i de nordiske land. Jeg er sikker på at en samordnet innsats på kulturfronten vil bidra til ytterligere å styrke forståelsen mellom våre to land og bringe våre folk nærmere hverandre.

Latvia og Norge er gamle nasjoner, men forholdsvis unge land. Vi verdsetter og gleder oss over vår uavhengighet. Vi vet at uavhengighet ikke kan tas for gitt til alle tider og på alle steder. Vi har full forståelse for at et ungt land har behov for et militært forsvar, og vi er glade for at vi sammen med andre nærtstående land har kunnet bidra i gjenopprettelsen av latviske nasjonale forsvarsstyrker, både innenfor Baltsea-samarbeidet og på bilateralt grunnlag. Gjennom sin deltakelse i de fredsbevarende styrker i Bosnia og Kosovo har Latvia også vist at det er rede til å påta seg et viktig ansvar i dagens Europa.

Fru President,
Latvia spiller i dag en aktiv rolle i den europeiske integrasjonsprosess og forholdet mellom våre to land er nært og godt. De bånd som er knyttet mellom våre to land er ytterligere styrket gjennom Deres besøk. Samarbeidet videre gir all grunn til optimisme.

Jeg vil be om at alle blir med idet vi hever våre glass for Republikken Latvias President, for fortsatt fremgang for det latviske folk og for fremtidige nære relasjoner mellom våre to land.

20.09.2000

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook