Hopp til hovedinnhold

Statsbesøk fra Portugal

H.K.H. Kronprinsregentens tale under gallamiddag på slottet i anledning statsbesøket fra Portugal.

Deres Eksellense President Sampaio og fru Maria José Ritta,

Det er en glede å kunne ønske dere begge hjertelig velkommen til Norge. Vi har lenge gledet oss til dette statsbesøket, og vi setter stor pris på å ha dere som våre gjester.

Norge og Portugal ligger i hver sin ytterkant av Europa. Dere er plassert ved Middelhavets varme strender. Vi holder til så langt nord det går an. Våre to land har likevel mange felles trekk. Ikke minst gjelder det innenfor våre maritime interesser. Både Portugal og Norge er vendt mot havet, og sjøen og skipsfart har spilt viktige roller i våre lands historiske utvikling.

For rundt tusen år siden dro norske vikinger til fjerne land og himmelstrøk. Historien vet å fortelle at de ikke alltid hadde fredelige hensikter med sine reiser. En som derimot hadde edlere tanker, var kong Sigurd Jorsalfar, som dro på korstog til Det hellige land tidlig på 1100-tallet. På sin ferd gikk han også i land i Portugal og deltok der i portugisernes gjenerobring av Sintra fra maurerne.

Historiene om Portugals stolte sjøfarere er også fascinerende lesning. På 1400- og 1500- tallet fant portugisiske oppdagere nytt land i fjerne himmelstrøk som til da hadde vært ukjente for europeerne. Fortsatt fengsles vi av fortellingene om Bartholomeu Diaz som seilte rundt Kapp Det Gode Håp, Vasco da Gama som nådde frem til India sjøveien og Pedro Alvarez Cabral som oppdaget Brasil.

Herr President,
Dagens situasjon både i Deres og vår del av Europa er heldigvis fredeligere. De har selv vært forkjemper for demokrati og rettferdighet gjennom mange år. Dette kommer til uttrykk både gjennom Deres akademiske virke og gjennom Deres mål om samarbeid på tvers av politiske skillelinjer. Portugal har de senere år gjort betydelige fremskritt når det gjelder økonomi og velferd, og dette er en utvikling som De, Herr President, har bidratt svært aktivt til.

En ny tid fører med seg nye utfordringer som bare kan mestres gjennom felles anstrengelser. Som atlantisk orienterte nasjoner har Portugal og Norge stått sammen i NATO gjennom mer enn 50 år. Samarbeidet gir oss et medansvar for internasjonal sikkerhet og stabilitet, politisk så vel som militært. Vi er begge aktivt engasjert i arbeidet for å fremme demokratisk utvikling og å bekjempe den globale terrorismen.

Jeg er kjent med Deres sterke engasjement, Herr President, for å utnytte de muligheter FN gir for løsning av internasjonale konflikter. Deres engasjement for arbeidet i FN-regi for bekjempelse av HIV/AIDS, er også vel kjent og inngir dyp respekt. Arbeidet med å bekjempe HIV/Aids må ikke møtes med passivitet eller stigmatisering av de som er rammet, men med aktive tiltak og medmenneskelighet.

Utvidelsen av EU vil få vidtrekkende og positiv betydning for den videre utviklingen i Europa. Gjennom EU og EØS er både Portugal og Norge en del av det utvidete europeiske markedet. Norge er en aktiv medspiller og bidragsyter på mange av de nye områdene som Den europeiske unionen etter hvert engasjerer seg i. Den betydning Portugal har i dagens Europa, kan blant annet avleses i de mange store og viktige arrangementer landet har påtatt seg de senere år. Jeg hadde selv gleden av å være til stede under Verdensutstillingen “EXPO 98”. Det ble en uforglemmelig opplevelse. Gjenbruken av området for dette store arrangementet er forøvrig beundringsverdig.

En rekke norske bedrifter har etablert seg i Portugal siden 1980-årene. Antallet norske turister øker også, og en rekke nordmenn har tatt permanent opphold der. Det er gledelig å se at økonomisk samarbeid har fått en naturlig plass også under dette statsbesøket, og at en stor næringslivsdelegasjon følger med. Det lover godt for mulighetene til å styrke og utvikle kontaktene og det videre samarbeidet innenfor dette feltet.

Herr President,
Jeg håper vi kan få gitt et allsidig og variert bilde av Norge i løpet av Deres besøk. I tillegg til oppholdet her i Oslo, vil De få oppleve et annerledes stykke Norge gjennom besøket til vestlandsbyen Ålesund. Etter bybrannen for nøyaktig 100 år siden, ble byen bygget opp igjen i den tidstypiske Jugendstilen og er blitt bevart som et unikt eksempel på denne bygningsstilen.

I Ålesund vil det også bli anledning til å besøke en fiskeribedrift og se hvorledes klippfisk bearbeides. Det viktigste produktet i norsk eksport til Portugal er nemlig fisk, og vi er stolte av at den portugisiske nasjonalretten bacalao er basert på norske råvarer. Bacalao er en viktig del av den portugisiske matkulturen, og etter som jeg forstår, kan den tilberedes på et utall av velsmakende måter.

Det er et paradoks at vi nordmenn må helt til Portugal for å lære om klippfiskens fortreffelighet. Men også vi er i ferd med gjenoppdage klippfiskens muligheter og verdi. Til gjengjeld har dere lært å sette pris på norsk laks etter god norsk tilberedning og tradisjon.

Jeg er glad for at statsbesøket gir anledning til å bli bedre kjent med portugisisk kultur. Mange nordmenn er begeistret for den portugisiske nasjonale kunstarten Fado, og både Amália Rodrigues, og Mariza har et trofast publikum i Norge. Norske lyrikkelskere beundrer Luís de Camões. Et enda større publikum har nok Nobelprisvinneren i litteratur, José Saramago. Flere av hans bøker er oversatt til norsk, og hans verker har bidratt til å øke kunnskapen om og interessen for Portugal. Saramagos forfatterskap har også fungert som en døråpner for andre portugisiske forfattere, som Fernando Pessoa.

Til gjengjeld er vi glade for at verker av vår store dikter Henrik Ibsen fremføres i Lisboa og vekker interesse hos både portugisisk teaterpublikum og lesere. Også den norske samtidsdramatiker Jon Fosse har klangbunn i Portugal. Hans stykke " Natta syng " settes i disse dager opp i Lisboa og blir den tredje av hans produksjoner som fremføres der.

Kunstnerisk utfoldelse ser man også på fotballbanene i Portugal. Ballartister som Ausebio og Figo har gjennom årene fått selv sindige nordmenn til å juble. Nå gleder vi oss til årets Europamesterskap i fotball, og ønsker lykke til, både som vertsnasjon og som medaljekandidat. Dessverre klarte ikke Norge å kvalifisere seg, men jeg håper at vi skal komme sterkere tilbake ved neste korsvei!

Herr President,
Jeg vil be alle om å løfte glassene og utbringe en skål for Dem og for fru Maria José Ritta, for fortsatt fremgang for det portugisiske folk og for videre godt samarbeid mellom våre to land.

Skål!

03.02.2004

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook