Hopp til hovedinnhold

Energiuka 2008: Åpningstalen

H.K.H. Kronprinsens tale ved åpningen av Energiuka 2008, Oslo, februar 2008.

Statsråd
Kjære alle sammen

Da jeg våknet i dag tenkte jeg at dette er en super tirsdag. En super tirsdag til å snakke om klima tiltak. Dette er en viktig dag for fornybar energiteknologi og mer effektiv energibruk.

Norge har unike forutsetninger for energiproduksjon med våre rike naturressurser. Disse mulighetene gir oss et tilsvarende stort ansvar. Vi kan bidra til å løse miljøutfordringer gjennom å ta i bruk vår erfaring med vannkraft, og vår kompetanse på utvinning av olje og gass. Dessuten har den billige strømmen og utvinningen av petroleumsresurssene vært relativt innbringende og det gir oss et unikt handlingsrom.

I november ble den siste Human Development Report lansert. Forskerne som står bak rapporten har regnet ut at om hele verden skulle belaste kloden like mye som de fem landene med størst utslipp, ville vi trengt 9 jordkloder.

Miljøsituasjonen utfordrer oss til å tenke over hva det innebærer å være del av et menneskelig felleskap der alle er gjensidig økologisk avhengig av hverandre. Dette ble veldig tydelig for meg da jeg møtte ofrene etter orkanene Katrina i New Orleans og orkanen Stan i Guatemala. Dette er en type naturkatastrofer som forskerne mener vil komme hyppigere på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Det er ingen overdrivelse å si at dere som jobber med klimaspørsmål gjør en livsviktig jobb.

UNDP har beregnet at 75-100 millioner mennesker står i fare for å lide hungersnød på grunn av truet vannsikkerhet. Dette tydeliggjør sammenhengen mellom fattigdomsbekjempelse og klimautfordringene. At vi lykkes i klimasammenheng, er en forutsetning for å lykkes med fattigdomsbekjempelse og utviklingsarbeid forøvrig. Samtidig er det ikke slik at om vi lykkes i klimasammenheng lykkes vi også med utviklingsarbeidet. Dette avhenger av langt flere faktorer, men det er mulig at klima arbeid også inneholder elementer av fattigdomsbekjempelse.

På tross av alle forskjeller som følger av ujevn fordeling, lever vi i et skjebnefelleskap: Vi har bare én jord som vi alle skal dele.

Vi trenger miljøbevegelsen til å sette miljø og klima på dagsordenen. Vi trenger engasjement fra folk flest til å holde trykket oppe. Vi trenger forskere som er dyktige og dedikerte. Vi trenger myndighetene til å handle og gjennomføre. Dette er et tema som krever bred innsats fra alle deler av samfunnet.

Det er innenfor tre hovedområder vi har mest å gjøre når det gjelder reduksjon av utslipp:

  1. Transport, av varer, men også av mennesker
  2. industrien og
  3. oppvarming og nedkjøling av bygninger.

I Norge er naturlig nok oppvarming mest relevant, men globalt sett går det omtrent like mye energi med til drift av aircondition som til oppvarming. Et fjerde viktig område er å verne CO2 lagrene – som skog og da særlig regnskogen.

Selv om myndighetene har et ansvar, kan også enkeltmennesker gjøre mye for å innrette seg miljøvennlig. Nylig leste jeg en avisartikkel om et norsk ektepar som hadde bygget et såkalt passivhus. Det trenger kun en brøkdel av vanlig strømbehov ved å bygge energieffektivt og bruk av varmegjenvinning, varmepumpe og solfangere.

Jeg tror det er viktig at vi blir flinkere til å legge til rette for at mennesker kan iverksette miljøtiltak i egen hverdag. Til det trenger vi samordnet informasjon og veiledning. Det bør være enkelt å velge klimavennlige løsninger, og lett å få den informasjonen man trenger både om pris, og styrker og svakheter ved alternativene. På den måten kan vi som forbrukere treffe riktige valg på en enkel måte. Jeg vet at mange gjør en stor innsats for å tilrettelegge for slik brukervennlighet.

I Norge skjer det mye bra. Nylig ble det tverrpolitisk enighet om oppfølging av klimameldingen gjennom klimaforliket. Det blir spennende å følge utviklingen av teknologi for fangst og lagring av CO2 – noe som kan være et gjennombrudd i klimaarbeidet. Det pågår stadig nyskapende forskning på fornybare energikilder. Dessuten har Norge satt noen ambisiøse mål: I klimameldingen slår regjeringen fast at vi innen 2020 skal redusere de globale utslippene tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Og vi skal bli karbonnøytrale innen 2050. Norge er i tillegg en aktiv pådriver for internasjonalt samarbeid – nå sist om bevaring av regnskogene.

Miljøutfordringen krever bredt samarbeid mellom ulike instanser, fra internasjonale organisasjoner og nasjonale myndigheter – til forbrukervennlige tilretteleggere. Jeg er derfor glad for å se at de viktigste aktørene innenfor fornybar energiproduksjon og effektiv energibruk samles her for første gang for å diskutere felles utfordringer og muligheter. Jeg håper dere får en spennende, utbytterik, og … super konferanse.

Takk

06.02.2008

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook