Ledaal

Ledaal ble oppført som sommerbolig av Gabriel Schancke Kielland mellom 1799 og 1803. Familien Kielland brukte Ledaal som representasjons-, fest- og sommerbolig frem til 1863.

Hovedbygningen ble innredet som helårsbolig av byfogd Jacob Kielland (1825-1889). Sønnen Jonas Schanche Kielland (1863-1930), var den siste i slekten som bodde på Ledaal. Seks år etter hans død, i 1936, ble hovedbygningen og uthuset kjøpt av Stavanger Museum. Etter en omfattende restaurering i 1949 har bygningen fungert som kongebolig, herregårdsmuseum og representasjonslokaler.

Navnet Ledaal er sammensatt av de siste bokstavene i byggherren og hans kones navn: Gabriel Schancke Kielland og Johanna Margaretha Bull.

Forfatteren Alexander Kielland bodde aldri selv på Ledaal, men han var ofte gjest og brukte Ledaal og familiens omgangskrets her som modeller i flere av sine skildringer.

Arkitektur

Ledaal er Stavangers første murhus, oppført av teglstein importert fra Holland. Den rektangulære to etasjes bygningskroppen med sitt markerte midtparti og store halvvalmete tak, har sitt tydelige forbilde i dansk 1700-talls arkitektur med stiltrekk både fra barokken og rokokkoen.

Første etasje har relativt små vinduer og tette skodder, og danner en sokkel som fremhever annen etasje – piano nobile – der festsalene befinner seg.

Opprinnelig var bygningen hvitkalket, slik klassisismens idealer tilsa, med etasjeskiller, vinduskarmer og enkelte andre detaljer i lys sandstein importert fra Bornholm. I dag er den malt i rød sen-empirefarge som den fikk rundt 1850, med hvitmalte gesimser og vindusomramninger med dype grønne skodder.

Omvisning

Ledaal er åpen for omvisninger. Se Stavanger Museums nettsider for mer informasjon.