Kongevalg

I forbindelse med unionsoppløsningen anmodet Stortinget om Kong Oscars tillatelse til at en prins av Bernadotte-ætten skulle bli Norges nye konge. Forslaget var ment forsonende i en situasjon der forholdet mellom Norge og Sverige var svært spent. Kong Oscar avslo imidlertid tilbudet.

Dansk prins

Allerede før Kong Oscars avslag var en annen prins brakt inn i diskusjonene som et mulig kongsemne. Den aktuelle kandidaten var Prins Carl av Danmark. Utenrikspolitiske hensyn veide tungt i hans favør. Den unge prinsen var gift med den britiske Prinsesse Maud, datter av den senere Kong Edward VII og Dronning Alexandra. Englands støtte var svært viktig for Norge i den aktuelle situasjonen. Videre ble det pekt på at paret hadde en sønn som kunne sikre arvefølgen. Prinsens stamtavle kunne føres tilbake til Hårfagre-ætten og på morsiden var han i slekt med Bernadottene.

Folkevalgt Konge

Utover høsten 1905 kom det fra flere hold krav om å innføre republikk i Norge. Ryktene om debatten nådde København. På bakgrunn av dette framholdt Prins Carl at han var villig til å akseptere tilbudet om å bli konge, dersom dette var det norske folks vilje. Det ble derfor bestemt å holde en folkeavstemning om statsformen.

Folkeavstemningen fant sted 12. og 13. november. 259 563 stemte for monarki, mens 69 264 var for republikk. Avstemningen ga Prins Carl et klart mandat fra det norske folk. Etter en påfølgende avstemning i Stortinget 18. november, sendte Stortingspresidenten Prins Carl telegrammet der han formelt ble tilbudt tronen.

Teksten lød:

Hans kongelige Høihed prins Carl
Kjøbenhavn.
Norges storting har i møde i dag enstemmig fattet følgende beslutning:
Norges storting kaarer til Norges konge Hans kongelige Høihed prins Carl af Danmark.
Carl Berner
Stortingets præsident

Svaret fra København kom tre timer senere:

Storthingets Præsident
Christiania
Med Hans Majestæt Kongen min Høie Bedstefaders Tilladelse agter jeg at modtage Valget til Norges Konge idet jeg antager Navnet Haakon den VII og tillægger min Søn Navnet Olaf.
Guds rigeste Velsignelse nedbeder min Hustru og jeg over det Norske Folk. Dets ære og Lykke ville vi vie vort fremtidige Liv.
Carl

Prinsen tok imot valget, og tok navnet Haakon VII. Sønnen Alexander skulle i fremtiden bære navnet Olav.

Den 20. november reiste Carl Berner til København i spissen for en offisiell delegasjon, og kongevalget ble befestet i audiens på Amalienborg. Stortingspresidenten overbrakte hilsener og lykkeønskninger fra det norske folk.

Kong Haakon avsluttet sitt svar til delegasjonen slik:

Mit liv vil jeg hellige Norges vel, og det er min hustrus og mit inderlige ønske, at det folk, der har valgt os, vil enigt samarbeide og stræbe frem imod dette store maal, og med fuld fortrøstning kan jeg da som mit valgsprog tage: Alt for Norge.

Selvstendig nasjon

Tidlig om morgenen 25. november kom den nye kongefamilien seilende opp Oslofjorden med det danske Kongeskipet "Dannebrog". Det var tykk tåke og tett snødrev. Ved Oscarsborg festning gikk de over i det norske marinefartøyet "Heimdal" og fortsatte inn til hovedstaden.

Kong Haakon møter statsminister Christian Michelsen med Kronprins Olav på armen. Foto: Jens C. F. Hilfling Rasmussen. De kongelige samlinger

Statsminister Michelsen hilste den nye kongen med disse ordene: "I snart 600 år har det norske folk ikke hatt sin egen konge. Aldri har han helt vært vår egen. Alltid har vi måttet dele ham med andre. Aldri har han hatt sitt hjem iblant oss. Men der hvor hjemmet er, der blir også fedrelandet. I dag er det annerledes. I dag kommer Norges unge konge for å bygge sitt fremtidige hjem i Norges hovedstad. Kåret av et fritt folk til som fri mann å gå i spissen for sitt land skal han bli helt vår egen. Atter skal nordmennenes konge bli det sterke, samlende merke for all nasjonal gjerning i det nye, selvstendige Norge...".

Kong Haakon, Dronning Maud og Kronprins Olav ble møtt med salutt fra Akershus Festning da de kom til Oslo. Over hele byen kimte kirkeklokkene for å markere at landet hadde fått sin egen kongefamilie. Haakon VII avla ed til forfatningen i Stortinget 27. november 1905 og 22. juni året etter ble Konge og Dronning kronet og salvet i Nidarosdomen. Kroningen og det gjenreiste kongedømmet ble symbolet på det selvstendige og frie Norge.