Ord og uttrykk

Mange av begrepene finnes i bruk både på dette nettstedet, i Hoffets årsrapport og andre publikasjoner, i tillegg til at de brukes i media og andre sammenhenger.

Adjutant/adjutantstab

Hans Majestet Kongens adjutantstab er underlagt Forsvarssjefen, men fungerer i praksis som en avdeling ved Hoffet. Ordet "adjutant" stammer fra latin og betyr "å hjelpe til". Kongen har tre adjutanter og tre overadjutanter, mens Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen har tre adjutanter. Disse kommer fra hver av de tre forsvarsgrenene: Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

Apanasje

Apanasjen er den årlige ytelsen fra Stortinget til Kongeparet og Kronprinsparet til deres private utgifter. Ordet stammer fra fransk og betyr "å gi brød til".

Attaché

Ordet attaché er opprinnelig fransk og betyr «knyttet til». Ved statsbesøk er én eller flere nordmenn som har tilknytning til gjestene og deres land, attachért de utenlandske gjestene. Det vil si at de skal stå til rådighet hele tiden, være orientert og parat til å besvare alle spørsmål.

Audiens

Ordet stammer fra det latinske ordet «å høre», og betyr «mulighet til å bli hørt». De kongelige mottar hvert år mange mennesker som kommer for å takke eller for å redegjøre for en sak eller organisasjon.

Civillisten

Den kongelige civilliste er Stortingets bevilgninger til drift og investeringer og lønn til samtlige ansatte ved Det kongelige hoff.

Ordet civilliste er opprinnelig engelsk. I 1689 bevilget parlamentet Kongen et fast årlig tilskudd, mot at han i tillegg til Hoffets utgifter også betalte lønnsutgiftene til en rekke sivile embetsmenn som var oppført på den såkalte "Civil List”"

Etikette

Takt og tone, og kjennskap til mer eller mindre uskrevne regler, kalles etikette. Det innebærer tradisjon og sunn fornuft, samt respekt for alder og plassering i samfunnet.

Etikette kan også bety hvordan man tiltaler kongelige og andre viktige gjester, eller hvordan rekkefølgen skal være ved taler der kongelige, statsråder, ambassadører, statsforvaltere og liknende er til stede. Etikette har også med rang og regler for bordplassering å gjøre.

Foretrede

Å foretrede betyr å bli mottatt av en person av høy rang. Se også audiens.

Diadem (tiara)

Diadem er et pannebånd eller smykke som tegn på verdighet eller til pryd. Bruken av diadem skriver seg tilbake til midten av 1700-tallet, og startet som et motefenomen blant fyrstinner. Blant diademene de kongelige bærer i dag, er flere gamle arvestykker. Ordet stammer fra gresk og betyr å binde fast eller feste.

Gotha-kalenderen

Helt siden 1764 er det utgitt en genealogisk kalender (tar for seg slektskunnskap og avstamning) over fyrstehusene i Europa. Utgivelsen fant sted i den tyske byen Gotha under navnet "Gothaischer Hofkalender" – siden også på fransk under navnet "Almanach de Gotha". Utgivelsene ble stanset under 2. verdenskrig, men boken er siden 1998 utgitt i ajourførte engelske utgaver.

Heraldikk

Heraldikk er læren om skjoldmerker og våpenskjold. I vid forstand omfatter heraldikk også et utvidet våpen- og flaggvesen, samt visse andre offentlige høytidstegn eller kjennemerker.

Hoff

"Hoffet" var betegnelsen på en konge eller fyrstes bolig, husholdning og nærstående rådgivere. I dag betegner Det kongelige hoff organisasjonen som bistår Kongeparet og Kronprinsparet i utøvelsen av deres offisielle virke og private gjøremål. Hoffet forvalter også de kongelige eiendommer.

Hoffdame

Funksjonen hoffdame oppsto ved de europeiske hoffene på 1700-tallet, opprinnelig som selskapsdamer for dronninger og prinsesser. Senere utviklet stillingen seg til å ledsage og bistå dronninger og prinsesser ved offisielle anledninger. En del av arbeidet besto også av planlegging og tilrettelegging. I dag er det bare Prinsesse Astrid, fru Ferner som har hoffdame i Norge.

Hoffmarskalk

"Hoffmarskalk" var tidligere tittelen på Det kongelige hoffs økonomi- og administrasjonssjef.

Hoffsjef

Hoffsjefen er øverste leder for Det kongelige hoff.

Høytidelig audiens

Kongen mottar nye ambassadører som skal representere sitt land i Norge i høytidelig audiens. Når ambassadøren har levert sitt introduksjonsbrev (sine akkreditiver) til Kongen, kan vedkommende begynne å fungere som ambassadør i Norge.

Kabinettssekretær

"Kabinettssekretær" var tittelen på lederen av "kabinettssekretariatet", som var ansvarlig for Kongen og Dronningens program, protokoll, heraldikk og sekretariatsfunksjoner ved Det kongelige hoff. Kabinettssekretariatet hadde også ansvaret for Kongeparets korrespondanse. I dag ivaretar Det kongelige sekretariat disse oppgavene.

Kammerherre og Kammerdame

Tittelen "kammerherre" stammer opprinnelig fra eneveldet og ble tildelt høyt betrodde menn som gjorde tjeneste ved Hoffet og vartet opp Kongen. Derfor fikk de nøkkel (kammernøkkel) til Kongens mest private værelser. Kammerherren hadde også oppgaver av seremoniell art, og ble i moderne tid også benyttet som tittel på en betrodd rådgiver for Kongen og hoffsjefen. Tittelen er ikke i bruk ved Det kongelige hoff i dag.

Kammertjener

En kammertjener er en personlig tjener for Kongehusets medlemmer. Kammertjeneren sørger for at de kongeliges garderober er i orden foran store arrangement og offisielle reiser i Norge og utenlands. Kammertjenerne hjelper også til med andre gjøremål ved Det kongelige hushold.

Kongehuset

Kongehuset omfatter den til en hver tid sittende monark med ektefelle og nærmeste arveberettigede i generasjonene etter med ektefeller. Den kongelige familie omfatter i tillegg monarkens øvrige familie.

Det betyr i dag at Kongehuset omfatter Kongen og Dronningen, Kronprinsen og Kronprinsessen, og Prinsesse Ingrid Alexandra.

Lakei

Lakei er en livrékledd tjener hos en høytstående person. Ordet stammer fra tysk og spansk.

Livré

Uniformen som benyttes av lakeier og leietjenere heter livré. Ordet stammer fra fransk.

Medaljemottakelse

Hvert år holder Kongen mottakelser på Slottet for de som har fått Kongens fortjenstmedalje. Hver medaljemottaker kan ha med seg en ledsager på mottakelsen.

Ordener og medaljer

Ordensvesen finner man i de fleste av verdens nasjoner. Gjennom utdelingen av ordener kan et statsoverhode belønne landsmenn og utlendinger for innsats til samfunnets beste.

For å komplettere ordensvesenet har man i mange år delt ut medaljer. I motsetning til ordenene, som ofte har en korsform, er medaljene runde. I tillegg til fortjenstmedaljer har det siden 1818 vært tradisjon at de norske Kongene har innstiftet minnemedaljer ved særskilte merkedager i Kongehuset.

Overhoffmesterinne

"Overhoffmesterinnen" var «visevertinne» ved Det kongelige hoff. Oppgavene bestod i å avlaste og hjelpe Dronningen ved offisielle arrangement, og ivareta vertinnepliktene i offisiell og selskaplig sammenheng der kongefamiliens kvinnelige medlemmer er forhindret fra å være til stede.

Protokoll

Samlebetegnelse for høytidelige former og seremoniell i forbindelse med et statsoverhode og utenrikstjenesten. Protokoll stammer opprinnelig fra gresk. Se også etikette.

Rang

Offisielle verdighetsgrader som er knyttet til bestemte stillinger i samfunnet og/eller bestemte samfunnsgrupper, betegnes som rang. Bordplasseringen ved offisielle middager på Slottet skjer etter rang.

Regalier

Regaliene er symboler på Kongens makt og verdighet. Ordet stammer fra latin og betyr "kongelig", "som hører til en konge" eller "verdig for en konge". Regalienes viktigste funksjon var knyttet til kroningene og salvingene der de var en del av seremoniene hvor Kongen mottok den "guddommelige innvielse".

De norske riksregaliene oppbevares i Erkebispegården i Trondheim og ble sist brukt ved signingen av Kongen og Dronningen i 1991, da de var plassert på alteret. Siste gang de ble båret, var ved kroningen av Kong Haakon og Dronning Maud i 1906.

Statsbesøk

Et offisielt besøk av et statsoverhode til et annet statsoverhode kalles statsbesøk. Statsbesøk preges av mer seremoniell enn ved et offisielt besøk der statsoverhodet ikke er vertskap. Ved besøk til Norge blir det gjestende landets statsoverhode tatt i mot av Kongeparet ved en høytidelig seremoni på Slottsplassen.

Slottsforvalter

Slottsforvalteren har snsvaret for bygningsmessig drift og vedlikehold på Slottet.

Slottsknekt

Knektene er resepsjonsvakter på Slottet. Fra gammelt av var en knekt en person som voktet en høytstående person. Slottsknektene tar i mot gjester som kommer til Det kongelige slott.

Slottsordonnans

Ordonnans er en militær person som har som oppgave å bringe ordrer og utføre visse tjenestefunksjoner. Hans Majestet Kongens Garde utfører ordonnanstjenesten ved Slottet.

Sølvkammerbetjent

Sølvkammerbetjenten har snsvaret for tilsyn og ettersyn med Slottets sølvtøy.

Taffel

Ordet stammer fra tysk, og betyr fornemt måltid – som ved en fyrstes hoff.

Taffelbetjent

En taffelbetjent har ansvar for at bordene ved arrangementer er dekket og har også ansvar for tilsyn og ettersyn med porselen og glass.