Bygdø kongsgård
Kongsgården ligger på Bygdøy i Oslo og er den eiendommen i landet som har vært lengst i kongelig bruk. Hovedhuset er fra 1733 og er Kongeparets hjem i sommerhalvåret.

Bygdø kongsgård er eid av staten og stilt til disposisjon for Hans Majestet Kongen. Stedet ble brukt som sommerbolig av Kong Haakon VII og Dronning Maud fra 1906 og for Kong Olav V fram til 1991. Siden sto bygningen ubebodd i flere år, men fra sommeren 2007 tok Kong Harald og Dronning Sonja Bygdø kongsgård i bruk.
Her kan Kongeparet invitere sine gjester inn i husets vakre rom og saler, eller ut i den velstelte parkhagen, som i tillegg leverer grønnsaker, urter, frukt og bær til kjøkkenet på Slottet og på gården.


Lang historie
Bygdø kongsgård har en helt spesiell plass i norsk historie. Stedet har vært tilknyttet kongehuset vårt, gjennom eiendoms- eller disposisjonsrett, nesten uavbrutt siden 1305 da Kong Håkon V Magnusson ga Bygdøy i morgengave til sin unge Dronning Eufemia av Rügen. Slik representerer Bygdøy en over 700 år lang historie tilknyttet de ulike kongehusene – først det norske, så det dansk-norske, deretter det svensk-norske og til sist det norske kongehuset etter 1905.

Historien til eiendommen går tilbake til middelalderen, da Bygdøy lå under klosteret på Hovedøya i Indre Oslofjord. På begynnelsen av 1800-tallet ble Kongsgården brukt som fyrsteresidens, og Kong Christian Frederik bodde her i den korte perioden han var konge i 1814. Det var i husets havestue hvor Kong Christian Frederik tok imot stortingsdeputasjonen da han abdiserte 10. oktober 1814.
I 1837 kjøpte Kong Carl Johan Bygdø kongsgård av staten. Det var under han at omleggingen fra fransk barokk til engelsk landskapshage ble gjennomført. Historien til hagen på Bygdø kongsgård strekker seg langt tilbake i tid. Det har trolig eksistert en hage på dette stedet siden middelalderen. De første skriftlige kildene fra rundt 1700 forteller om en hage i renessansestil.
Stedet var Kongefamiliens eiendom til 1863, da Kong Carl IV solgte stedet tilbake til staten. Stortinget stilte så stedet til kongens disposisjon.
Sommerresidens
I 1906 begynte en ny epoke for Bygdø kongsgård og parken da Kong Haakon og Dronning Maud gjorde stedet til sin faste sommerbolig. Her levde de i landlige omgivelser, og Dronning Maud fikk dyrke interessen sin for hagestell. Kong Olav brukte Bygdø kongsgård i hele sin regenttid.
Arbeidet med rehabilitering av hovedbygningen ved Bygdø kongsgård med interiør og parker startet i 2003 og sto ferdig for Kong Harald og Dronning Sonja sommeren 2007.
Etter ønske fra Kong Harald ble bruksretten til gårdsbruket og den omkringliggende eiendommen overført til Norsk Folkemuseum og staten den 1. januar 2004.
Rom og saler

Arkitektur
Den nåværende hovedbygningen ble oppført i 1733 av grev Christian Rantzau, dansk embetsmann. Han var stattholder i Norge i perioden 1731 til 1739, og bygningen var ment som sommerresidens. Alt i 1734 sto den nye gården hans der, i tidsriktig stil, som et symmetrisk barokkanlegg med hovedbygningen sentralt i bakgrunnen. Det ble også anlagt en barokkhage i nær kontakt med huset.
Bygningen er oppført i laftet råhugget tømmer og måler 44 x 15 meter.
Hovedbygningen på Bygdø kongsgård er et av hovedmonumentene over panelarkitekturen. Trass i diverse fornyelser er eksteriøret fremdeles preget av barokkarkitekturen fra det tidlige 1700-tallet. De viktigste interiørene i hovedrommene er derimot preget av perioden fra 1750 fram til og med 1810. Rommene har også innslag av moderne kunsthåndverk.
Lystgård
Anlegget er et av de fremste eksemplene i Norge på lystgårdtradisjonen i overklassen fra 1600–1700-tallet. Over hele Skandinavia hadde overklassen på denne tiden den faste vinterresidensen sin i byen, og til sommerbruk fikk de oppført lystgårder like utenfor byen.
Det som kjennetegner disse lystgårdene, er at den respektive sommerboligen blir kombinert med aktivt gårdsbruk for å dekke vinterbehovet til eieren i byen. Denne klassiske kombinasjonen ble holdt i hevd på Bygdø kongsgård fra begynnelsen av 1600-tallet og helt til Kong Olav døde i 1991.
Selv om Kong Harald har frasagt seg bruksretten til gårdsdriften, er det i dag en kjøkkenhage i tilknytning til hovedbygningen hvor det dyrkes frukt, bær, grønnsaker og urter som brukes på kjøkkenet både på Slottet og Kongsgården.









