Kongeskipet Norge
Kongeskipet Norge ble gitt i gave fra det norske folk til Kong Haakon VII. Skipet tilhører Hans Majestet Kongen, men blir drevet av Sjøforsvaret. Når Kongen er om bord på K/S Norge, vaier Kongeflagget fra skipets aktermast.
Kongeskipet brukes både privat og ved offisielle anledninger, som fylkesturer, statsbesøk og andre offisielle reiser i inn- og utland. På fylkesturer er det vanlig at de kongelige takker for besøket med en mottakelse på Kongeskipet. Da er representanter for alle som har bidratt til besøket gjester om bord.
Kongeskipet Norge har også vært i bruk ved flere jubileer og store anledninger, som ved signingsferden i 1991-1992 og Kong Olavs signingsferd i 1958-1959.
I august 2025 tok Kongeskipet Deres Majesteter Kongen og Dronningen til Bjørnøya og Svalbard.
Kongeskipet mot Svalbard
Mannskap fra Sjøforsvaret
En kongelig resolusjon fra 1947 fastsatte at skipet skal bemannes, drives og vedlikeholdes av Forsvaret.
I sommersesongen har skipet full besetning på rundt 50 personer. Vinterstid er bemanningen redusert til omkring 25. Arbeidsoppgavene består da i hovedsak av vakt og vedlikehold av lugarer og oppholdsrom, på dekk og i maskinen.
I februar mottar skipet nye vernepliktige, som gjennomgår teoretisk og praktisk opplæring foran neste sesong.
Kongen, ledsaget av Dronningen og Kronprinsen, inspiserer skipet vår og høst. Disse markeringene kalles embarkering og debarkering og markerer sesongens begynnelse og slutt.
Embarkering og debarkering
Kongeskipet
Fakta om Kongeskipet
- Lengde: 80,2 meter
- Bredde: 11,6 meter
- Dybde: 4,7 meter
- Bruttotonnasje: 1628 tonn
- Maksimumsfart: 16 knop
- Marsjfart: 14 knop
- Rekkevidde: 6500 nautiske mil
- Hjemmehavn: Oslo
- Kallesignal: LAMA
- Klasse: 1A1 Yacht
- Maskineri: To Bergen Diesel, 1760 hk hver
- Bygget av Camper & Nicholsons Ltd., Gosport, England i 1937
- Innredning: Arkitekt Finn Nilsson
Kongeskipet Norge rundt
Kongeskipet Norge er ett av verdens to gjenværende kongeskip etter at det britiske kongeskipet Britannia ble tatt ut av drift i 1997. Det andre er det danske kongeskipet, Dannebrog. K/S Norge er en populær gjest langs kysten i sommerhalvåret.
Viser 8 av 47
Kongeskipets historie
Da regjeringen ba Prins Carl å bli Norges konge i 1905 var "en yacht, utrustet til bruk når det måtte ønskes, på statens bekostning" en del av tilbudet. Den økonomiske situasjonen i Norge etter unionsoppløsningen var imidlertid slik at Kong Haakon ikke gjorde krav på et eget skip.
Først etter 2. verdenskrig kom spørsmålet om et eget kongeskip opp. Gjennom et opprop i landets aviser ble nordmenn oppfordret å gi til en folkegave til Kongens 75-årsdag. Gaven skulle ha form av et skip, og i 1947 ble den britiske motoryachten Philante kjøpt for 1,5 million kroner.
Kongeskipet - Philante
Philante
Philante ble bygget i 1937 for flyfabrikanten Thomas Sopwith. Navnet Philante var avledet navnene til Sopwith og hans kone: Phyllis og Thomas. Phil (som er kort for Phyllis) an(d) T(homas) e (e lagt til for uttale).
Da 2. verdenskrig brøt ut ble Philante rekvirert av den britiske marinen. Skipet gjorde tjeneste som eskorte for konvoiene over Atlanterhavet, før hun ble overført til tjeneste som øvelsesskip for konvoieskorte fra 1942. I 1946 ble skipet levert tilbake til Thomas Sopwith, som solgte det til Norge i 1947.
Gaven pusses opp
Skipet måtte bygges om og pusses opp før Kong Haakon VII kunne overta det, så Kongen fikk overrakt en modell av skipet på sin 75-årsdag. Den 9. juni 1948 ble folkegaven overrakt til Kong Haakon.
Skipet fikk navnet Norge.
I årene som fulgte brukte Kong Haakon skipet både på tokt langs norskekysten og til fjernere farvann. I juni 1955 benyttet Kongen Norge, da han besøkte Molde. Det ble hans siste reise med Kongeskipet.
Glimt fra Kongeskipets historie
Kong Olav overtok skipet etter sin far i 1957. En teknisk gjennomgang resulterte i en ti-årsplan for oppgradering av skrog og teknisk utstyr. Kong Olav fulgte sin fars tradisjoner og brukte kongeskipet både privat og offisielt.
Kong Harald overtok K/S Norge ved Kong Olavs død i 1991. På samme måte som Kong Haakon VII og Kong Olav, benytter han skipet aktivt, både ved offisielle reiser i inn- og utland og privat.