Fugleværelset
Fugleværelset er et av Slottets mest kjente rom. Værelset ligger rett utenfor Hans Majestet Kongens kontor, og alle som skal i audiens til Kongen blir ledsaget hit. Navnet har rommet fått på grunn av sin helt spesielle dekor.
Det er alltid offisiell fotografering i Fugleværelset når Kongen tar imot statsoverhoder eller parlamentspresidenter i audiens på sitt kontor. Også andre spesielt viktige besøk foreviges i Fugleværelset, som når mottakerne av Nobels fredspris kommer for å møte Kongen.
Når Kongen er på sitt kontor, er adjutanten på plass bak sitt skrivebord i Fugleværelset. Adjutanten tar imot alle som skal i audiens, og det er nok som «Kongens venteværelse» rommet er mest kjent. Nettopp denne funksjonen har Fugleværelset hatt helt siden Slottet sto ferdig 1849, og den var en del av begrunnelsen for at rommet ble utformet slik det ble.
Utformingen av Fugleværelset
- Værelset er oppholdssted for audienssøkende, bemerket slottsarkitekt Linstow under planleggingen av Fugleværelset. Og siden de ofte ville oppholde seg der over lengre tid, foreslo han å gi værelset en utforming som skulle være lett å forstå og egnet til å holde tilskueren beskjeftiget. Han foreslo å dekorere veggene med norske landskap. Dette var noe nytt. Tradisjonen tilsa motiver som viste styrke, som militære seire og andre stolte øyeblikk, og valget av naturskildringer vakte oppsikt.
Utformingen av Fugleværelset fant sted i en tid da nasjonalromantiske ideer begynte å gjøre seg gjeldende, både i kunst og politikk. En gryende nasjonal bevissthet ga økt interesse for norsk natur og historie, og maleren Johannes Flintoe fikk oppdraget med å utsmykke Fugleværelset.
– Værelset (...) er Opholdssted for Audienssøgende. Da disse ofte opholde sig der i længere Tid, vil det ikke være uhensigtsmæssigt, at give Værelset en saadan Dekoration, som kan give Beskjæftigelse og tillige er fattelig for Enhver. Jeg foreslaaer derfor Værelset decoreret paa Væggene med Landskaber, forestillende norske Prospecter. Som kjendt er Landet meget rigt paa saadanne, saa et passende Valg ikke er vanskeligt.
Slottsarkitekt Linstow: Den store komposisjon
Flintoe hadde helt spesielle forutsetninger for oppgaven: Han hadde inngående kjennskap til norsk natur etter en lang rekke fjellturer, noe som var svært uvanlig i samtiden. Inntrykkene fra disse reisene inspirerte valget av motiver til Fugleværelset.
Landskaper i Fugleværelset
Fuglværelset gir utsikt over noen av de mest kjente naturområdene i landet:
- Mot øst: Vedalsfossen i Hardanger og Vindhella i Lærdal.
- Mot syd: Jutulen i Lærdal, Kringen ig Gudbrandsdalen og Myrhorn i Jostedalen.
- Mot vest: Feigumfossen i Luster og Stiftsstøtten på Filefjell.
- Mot nord: Drivdalen i Sør-Trøndelag, Gaustatoppen i Telemark og Vøringsfossen i Hardanger.
Flintoes reiser tok ham ikke lenger nord enn Trøndelag, noe som nok forklarer mangelen på nordnorske motiver.
Et lysthus omgitt av norsk natur
Dekoren sto ferdig i 1843 og gir opplevelsen av å stå inne i et lysthus og skue ut over norske landskap. Gjennom stenderverket, som er omslynget av humle, har man utsikt over noen av landets mest kjente naturområder: Gaustatoppen, Vøringsfossen, Vedalsfossen, Jutulen, Kringen, Myrhorn, Filefjell, Drivdalen, Vindhella og Feigum.
Et rikt utvalg norske fuglearter sitter omkring i lysthuset, og i taket svever en havørn. I alt har Flintoe gjengitt 39 fugler og seks sommerfugler.
Flintoe malte rett på pussede vegger, og dermed ble det hele relativt rimelig – i Linstows kostnadsoverslag beregnet til 889 spesidaler og 88 ort.
Fuglene i værelset
Det er i alt 39 fugler i værelset, og de ble artsbestemt av ornitologer i 1997.
Artene som er representert er:
Havørn, lirype, låvesvale, linerle, varsler, måltrost, rødstjert, konglebit, grankorsnebb, dompap, gråspurv, gulspurv, skjære og kråke.
I tillegg finnes seks sommerfugler: To dagpåfugleøyer, tre nestlesommerfugler og en kålsommerfugl.
Det er sannsynlig at Flintoe malte fugler han likte – ikke fugler som nødvendigvis hører hjemme i landskapene der de er plassert.
Dragestil
Ny interesse for de gamle stavkirkene var en del av den nasjonalromantiske oppvåkningen, og stavkirkene var også en viktig inspirasjon for utsmykningen av Fugleværelset. Det kommer tydelig fram i drageornamentikken på stenderverket i lysthuset, og en stavkirkeportal rammer inn konsollspeilet som er plassert mellom rommets to vinduer.
Middelalderen er også tydelig til stede i form av en statue av Snorre Sturlason. Han sitter med kongesagaene i hendene – rett ved Myrhorn i Jostedalen.
Et politisk kunstverk
Johannes Flintoe var ikke bare naturmaler og nasjonalromantiker, han var også patriot med en klar mening om datidens union mellom Norge og Sverige. Dette flettet han inn i utsmykningen av Fugleværelset: I drageornamentikken over speilet plasserte han Den norske løven – riksvåpenet.
Linstow oppdaget løven under en inspeksjon av arbeidene i 1843 og ble forferdet. Flintoe hadde malt det norske våpenet alene. Det korrekte i tiden var å framstille det norske og det svenske riksvåpenet side ved side i offisielle sammenhenger. Linstow visste at Kong Carl Johan var nærtagende på dette punktet, og fryktet hans temperament.
Slottskommisjonen gjorde et klokt grep i sin rapport til Kongen. De skrev:
Spørsmål: Oppsettes det norske riksvåpen alltid ved siden av det svenske på Stockholm Slott?
Votum: I fall sådan praksis ikke kan konstateres foreslås at emblemet i forværelset på Christiania Slott blir stående.
Svaret var nei. Det norske riksvåpenet plasseres ikke alltid ved siden av det svenske på Stockholm slott. Skandalen var avverget, og Den norske løven ble stående. Alene.
Kilder / videre lesning:
- Ingrid Lydersen Lystad: Johannes Flintoe og Fugleværelset. Dreyer, Oslo, 2015
Official photographs are taken in the Bird Room
