Hopp til innholdet

Slottsplassen

Slottsplassen vart opprinneleg laga som paradeplass, og seremoniar er stadig ein del av livet på plassen. Fleire tusen passerer over plassen kvar dag, og om sommaren flokkar turistane hit.

Hans Majestet Kongens Garde har drilloppvising på Slottsplassen. Foto: Liv Anette Luane, Det kongelege hoffet

Fleire offisielle seremoniar blir haldne på Slottsplassen. Her tek Kongen imot utanlandske statsoverhovud når det er statsbesøk. Her blir landets nye regjeringar presenterte. Her inspiserer Kongen med jamne mellomrom garden sin.

Der Kongehuset og folket møtest

Plassen er òg ein viktig møtestad for Kongehus og folk. Det viktigaste biletet på dette er barnetoget i Oslo som kvar 17. mai vandrar opp Karl Johans gate og passerer Slottet – der Kongefamilien helsar frå Slottsbalkongen. Tradisjonen vart innført av Kong Haakon, som møtte barnetoget her for første gong i 1906.

En fargerik elv av barn og flagg velter oppover Slottsbakken på vei mot Slottet.
Vegen over Slottsplassen der Kongefamilien helsar frå Slottsbalkongen, er eit høgdepunkt på 17. mai. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
Kronprinsparet og deres brudepiker er avbildet bakfra og vi ser utover Slottsplassen. og de mange menneskene som er samlet der.
Også ved festlege høve som kongelege bryllaup og jubileum har Slottsplassen vore ein viktig møtestad. Foto: Cornelius Poppe, NTB

Møteplass i sorg og glede

Kong Olav V døydde 17. januar 1991. I dagane som følgde, vart Slottsplassen forvandla til eit hav av blomar og lys – tende av alle dei som ville vise medkjensle og dele sorga over bortgangen til ein kjær konge.

Da var stemninga ei anna 7. juni 1945, da Kongefamilien kom tilbake frå eksilet under den andre verdskrigen. Enorme menneskemengder fylte gatene og følgde ferda til Kongefamilien frå hamna og opp til Slottsplassen.

Jubileumsfeiring

Den 17. januar 2016 vart Kongeparets 25-årsjubileum feira her med skirenn og andre vinteraktivitetar for små og store. Det vart ein festdag som Kongefamilien tok del i saman med dei mange som var møtte fram. Ein reknar at mellom 30 000 og 50 000 menneske fann vegen til Slottsplassen denne dagen.

En snødekket slottsplass full av mennesker, mange i skiutstyr. Slottet i bakgrunnen.
Kongeparets 25-årsjubileum vart innleidd med vinterleikar på Slottsplassen. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

«Hurra for deg»

Også i 2012, da Kongeparets 75-årsdagar vart markerte, vart det feira på Slottsplassen. Heile 3000 barnehagebarn var inviterte på bollar og saft og song ein rungande «Hurra for deg som fyller ditt år» for Kongeparet.

Gardevaktstua

Slottsplassen breier seg ut framfor fasaden til Slottet, men i det søraustre hjørnet av plassen finst eit anna, langt mindre bygg. Dette er vaktstua til Hans Majestet Kongens Garde. Ho vart oppført i 1845 og er eit av dei første husa i landet i sveitserstil. Det er den same arkitekten, Hans D.F. Linstow, som har teikna både slott og stue. Han oppdaga sveitserstilen under ei reise til Tyskland. Han meinte den var nært i slekt med norsk byggjeskikk, og da han kom heim til Noreg, teikna han fleire hus i denne stilen.

Gardevaktstua har hatt same funksjon heilt sidan ho vart teken i bruk første gong. Ho var opphavleg meint som ei mellombels løysing for Garden, men er i dag freda.

Slottsplassen

Slottsplassen ble renovert og fikk nytt toppdekke i 2012. Foto: Trond Isaksen.
Om sommeren har Garden flere oppvisninger på Slottsplassen til glede for turister og fastboende. Foto: Thomas Kristiansen, Det kongelige hoff