Statsrådsalen
Statsråd avholdes normalt hver fredag klokken 11.00. Regjeringens medlemmer samles i Ministersalongen før de går over gangen til Statsrådsalen og tar plass rundt Kongens bord.
Klokken 11.00 ankommer Hans Majestet Kongen, som regel ledsaget av Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen, som tar plass ved hans side.
Under møtet har statsministeren plass på Kongens høyre side. De øvrige statsrådene er plassert etter rang rundt Kongens bord. Direkte overfor Kongen sitter regjeringsråden, med Norges lover foran seg.
Alle lover og andre vedtak som gjøres i statsråd, må sanksjoneres av Kongen og kontrasigneres av statsministeren (eller dennes stedfortreder) for å være gyldige.
Over det store bordet henger en smidd lysekrone i jugendstil fra 1901, tegnet av arkitekt Jørgen Berner. Den bærer sitatet ”Med lov skal land bygges” i forgylte bokstaver. Sitatet er hentet fra Frostatingsloven, slik den ble nedskrevet rundt 1260. Lysekronen ble installert i 1901, da Slottet fikk elektrisk belysning.
Tronstolen og de andre stolene i Statsrådsalen
Stolene i Statsrådsalen
Hans majestet Kongens tronstol er fra 1846. Den ble tegnet av slottsarkitekt Linstow til bruk i Statsrådsalen. Stolen pyntet med akantusløv, har kraftige løveføtter og armlener som munner ut i løvehoder. Ryggen avsluttes øverst med en lukket kongekrone.
Kronprinsens stol er fra 1997 og tegnet av Thomas Thiis-Evensen. Denne er også forgylt og med dyprødt trekk, men enklere utformet enn tronstolen. Ryggen er pyntet med en åpen krone - en arvefyrstekrone.
Statsrådenes stoler ble laget til den opprinnelige statsrådsalen i 1880. De har blitt restaurert senere, og gjennom årene har nye stoler kommet til i takt med økningen i antallet statsråder. De nye stolene er laget som nøyaktige kopier av de originale fra 1880.
Historikk
Opprinnelig lå statsrådssalen i den offisielle delen av kongeleiligheten, i det som i dag er Kongens kontor. I 1907 ble den flyttet til sin nåværende plassering. Arkitektbrødrene Carl og Jørgen Berner fikk oppgaven med å tilpasse den opprinnelige vaktsalen til des nye funksjon som statsrådssal.
Utvidelser
På 1990-tallet ble det flere statsråder i regjeringen enn Statsrådsalen hadde plass til, og det ble nødvendig utvide. Statsrådsalen ble slått sammen med værelset ved siden av.
Det er ikke vanskelig å se at Statsrådsalen en gang var to rom. For det første, står deler av veggen mellom de to rommene der fremdeles - for veggen er en bærevegg. Og ser man opp, er utsmykningen av takene ulik: Kassetthimlingen tegnet av slottsarkitekt Linstow i den opprinnelige delen, og himlingen med stjernedekor utført under arkitekt Arnstein Arneberg på 1950-tallet i den andre.
I takt med at statsrådene har blitt flere, har bordet også blitt forlenget. Den eldste delen står nærmest Kongens tronstol. Denne delen av bordet er utstyrt med skuffer som statsrådene opprinnelig brukte til å oppbevare papirer og skrivesaker i.
Under koronapandemien i 2022-2021 forlenget Slottets møbelsnekkere bordet ytterligere slik at man kunne overholde kravet om minimum en meter mellom hver av statsrådene.
Statsrådsalen: Kunstnerisk utsmykning
Kunstnerisk utsmykning
Maleriene i Statsrådsalen markerer viktige begivenheter i monarkiet etter unionsoppløsningen: Det er Kong Haakons ankomst til landet i 1905, Kong Haakons edsavleggelse for Stortinget i 1905 og Kongefamiliens hjemkomst etter andre verdenskrig, 7. juni 1945.
På hver side av døren bak tronstolen står byster av Kong Haakon VII og Kong Olav V. Så når Kong Harald V holder statsråd, har han portretter av sin far og bestefar på hver side.
