Hopp til innholdet

Store festsal

Store festsal er Slottets mest påkostede rom. Den er i bruk ved større mottakelser, middager og andre arrangementer - og når det en sjelden gang holdes ball på Slottet.

Midt i den store ballsalen står et avlangt bord dekket på til 72 personer.
Store festsal dekket til gallamiddag for Frankrikes president. Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff

Alle mottakere av Kongens fortjenstmedalje blir invitert til Slottet, der Kongeparet ønsker velkommen. Medaljemottakerne og deres ledsagere blir traktert rundt runde bord i Store festsal, ledsaget av musikk og taler. I 2025 gikk det nyetablerte Fosseforedraget med utdeling av Fosseprisen, av stabelen her. Det er ment å bli en fast tradisjon.

Store festsal er også rammen om arrangementer som Afternoon tea, der ildsjeler fra hele landet har vært invitert, konserter, mottakelser og middager.

Midt i den store ballsalen står et avlangt bord dekket på til 72 personer.
Store festsal dekket til middag for Frankrikes president. Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff
Kongen står ved en talerstol plassert ved det festdekkede bordet.
Gallamiddag for Frankrikes president i Store festsal. Kong Harald taler. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Gjester sitter rundt runde bord mens livrékledde fra hoffet sørger for serveringen.
Kongeparet hedrer eldre ildsjeler med Afternoon Tea i Slottets Store festsal. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff
Store festsal er full av mennesker som sitter og ser Kronprinsessen tale.
Kronprinsessen ønsker velkommen til Fosseforedraget og Fosseprisen for oversettere. Foto: Heiko Junge, NMTB
Store festsal er full av mennesker som venter på at arrangementet starter. Kronprinsparet sitter sammen med Jon Fosse på første rad.
Publikum venter på at Fosseforedraget og prisutdelingen skal begynne. Foto: Heiko Junge, NTB

Utforming og dekor

Slottsarkitekt Linstow hadde måttet gjøre store innsparinger i forhold til sine opprinnelige planer for Slottet, men når det gjaldt Store festsal, nektet han å bøye av. Han skrev: ”I Composition av denne Sal har det været mig umuligt at anvende en sparsommelig Architectur. Værelset ville derved aldeles forfeile sin Bestemmelse”.

Kostnadene ble beregnet til 12.000 spesidaler. Det er en tredjedel av beløpet som var bevilget til innredningen av hele andre etasje.

Salen er på 360 kvadratmeter og går over to etasjer, med en takhøyde på 10,7 meter. Galleriet som omkranser andre etasje, blir båret av 24 søyler i hvit stukkmarmor og 24 pilarer av tre. Fargene er i hovedsak hvitt og gull, med rosa veggfelt og forgylte lister. Taket er et himmelblått kassettetak med forgylte stjerner. En stor del av salens utsmykning ble bestilt ferdig fra Berlin.

Forslaget viser diagonale kasetter med gullramme og blå bund pyntet med små stjerner.
Utsnitt fra Linstows skisse til taket i Store festsal. Foto: De kongelige samlinger

Taket i Store festsal

Farer for dansende...

Ornamentene i taket i Store festsal er ikke av gips, men forgylt steinpapp. Det skulle redusere risikoen for dem som danset.

Linstow skrev at når det ble danset og rommet ristet, kunne det oppstå fare for dem som oppholdt seg nedenfor. Når en rosett faller fra en sånn høyde, er det med betydelig tyngde, påpekte arkitekten. Det fantes eksempler på slikt. Ornamenter i steinpapp derimot, er svært lette og dermed ikke så farlige når de faller ned...

Det ble naturligvis også lagt parkettgulv. Linstow begrunnet det slik: ”I Berlin findes ikke andet end Parketgulve i alle Danselocaler, og man vilde der ansee det som en Umulighed at danse paa Plankegulv”.

Dette skulle imidlertid også utgjøre en fare for gjestene. I Norge var man ikke vant til parkett, og det sies at flere gjester gled og falt overende på det glatte gulvet under ballet som innviet Slottet i 1849.

Innviet med slottsball

Slottet ble innviet i 1849, med et ball nettopp her i Store festsal. Rundt 1200 gjester var invitert.

Senere er store markeringer - som kongelige bryllup og enkelte jubileer - også blitt feiret på denne måten.

I anledning hundreårsmarkeringen av unionsoppløsingen i 2005 inviterte Kongeparet 500 gjester fra hele landet på slottsball. I 1993 feiret Kongeparet sitt sølvbryllup med ball i Store festsal. Kronprinsparet danset brudevalsen her i 2001 - slik både Kong Olav og Kronprinsesse Märtha, og Kong Harald og Dronning Sonja gjorde det i henholdsvis 1929 og 1968.

En sjelden gang er det ball

Kronprinsparet danser alene. Festkledde bryllupsgjster står i en vid sirkel omkring dem.
Kronprinsparet danser bryllupsvals i Store festsal. Foto: Cornelius Poppe, NTB
Kronprins Haakon i gallauniform og Kronprinsesse Mette-Marit i brudekjole danser i Store festsal.
Kronprinsparet danser bryllupsvals i Store festsal. Foto: Cornelius Poppe / NTB
Bildet er tatt fra galleriet. Vi ser et titalls par danse med tilskuere i en vid sirkel omkring dem.
Akershus slottsdansere holder oppvisning i ballsalen, november 2005. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB
Oversiktsbilde fra ballsalen under slottsballet lørdag (Foto: Lise Åserud, Scanpix)
Ballkort til å notere kveldens dansepartnere. Fra slottsball avholdt 30. oktober 1893 (Foto: Liv Osmundsen, Det Kongelige Hoff)
En stor lysekrone henger fra taket. Den har en sirkel med etterlikninger av levende lys, og utalle prismer både over og under.
Lysekrone i Store festsal. Foto: De kongelige samlinger

Lysekronene i Store festsal

Lysekronene

Salen ble opprinnelig opplyst av fire store lysekroner, hver med 48 vokslys. I tillegg var tyve kandelabre plassert oppe på galleriet og en rekke mindre lysekroner andre steder i rommet.

Men lysekronene ble solgt på auksjon i 1903, i forbindelse med at det ble installert elektrisk belysning på Slottet. Som erstatning ble det montert rosetter til elektriske lyspærer i himlingen.

De fire store lysekronene og de åtte mindre hjulkronene foran speilene ble rekonstruert høsten 2005 og bidrar igjen til feststemningen i salen.

De seneste restaureringsarbeidene i Store festsal ble ferdigstilt i 2005. Da hadde kassettaket fått tilbake opprinnelige blåfarge og søylene i stukkmarmor var møysommelig restaurert. Kronen på verket var rekonstruksjonen av salens opprinnelige lysekroner.