Store spisesal
Store spisesal er i første rekke i bruk under gallamiddager, som ved statsbesøk, den årlige middagen for Stortingets representanter, ved store jubileer og andre spesielle anledninger.
En rekke tradisjoner knytter seg til middagene i Store spisesal. Når prosesjonen med gjester kommer inn i salen, er det alltid til Gammel jegermarsj. Talene annonseres ved hjelp av en stor messingklokke som ble gitt som gave til Kong Haakon VII i 1952.
Det serveres vanligvis fire retter basert på norske råvarer. Hele arrangementet varer i omkring tre timer, og når de kongelige forlater salen, er det til tonene fra Valdresmarsjen.
Utforming og dekor
Store spisesal har en grunnflate på 300 kvadratmeter og er Slottets nest største sal, komplett med et lite musikkgalleri. Letthet og eleganse preger dekoren. Oppsatser og rosetter, ranker og palmetter slynger seg utover vegg- og takflater.
Slottsarkitekt Linstow ønsket å gi salen en ”lett” og vertikal dekor. Han mente å kompensere for at salen til tross for en takhøyde på 5,7 meter kunne virke lav på gjester som kom inn fra Store festsal der takhøyden er nesten elleve.
Dekoren i Store spisesal
Dekor på tak og vegger
Maleren Peder Wergmann fikk oppdraget med å dekorere salen i pompeiansk stil. Stilarten hadde i følge Linstow en rikdom i uttrykket og ikke minst kunne dekoren males rett på veggen og dermed "frembringe en pragtfuld Effect uden stor Bekostning". Rommet var kostnadsberegnet til 1497 spesidaler - 1/8 av av hva Store festsal hadde kostet.
På samme måte som i Den daglige spisesal, arbeidet Wergmann sammen med August Thomsen, som fikk ansvaret for de figurative fremstillingene. Arbeidene sto ferdig i 1843.
Portretter av Olympens guder og gudinner er flettet inn i dekoren, og da salen ble innviet hevdet gjestene å kunne kjenne igjen ansiktstrekkene til damer fra Christianiasosieteten blant gudinnene. Hvem ansiktene forestilte ble livlig diskutert den første tiden etter at Slottet sto ferdig.
Store spisesal har ingen utsmykning utover den malte dekoren på tak og himling.
Lysekronene i Store spisesal
Lysekronene
Store spisesal ble opprinnelig opplyst av åtte prismelysekroner for stearinlys, men disse ble solgt på auksjon i 1903. De ble erstattet med lysekroner laget for elektrisk belysning. De nye lysekronene ble designet spesielt for rommet, inspirert av dekoren i rommet og forbundet med girlandere av glassprismer.
Men i mellomkrigstiden ble lysekronene demontert. I tråd med tidens ånd ble det i stedet montert lysstoffrør i taket.
Dronning Sonja har selv fortalt hvordan hun oppdaget de gamle lysekronene i kasser på Slottets loft, og da Slottet ble pusset opp på 1990-tallet kom lysekronene fra Kong Oscar IIs tid tilbake på sin opprinnelige plass.
Oppdekningen
Det kan dekkes til 225 personer i Store spisesal. Glass, bestikk, servise og borddekorasjoner gjenspeiler Kongehusets historie i Norge. Utstyret har vært gaver ved fødselsdager, jubileer og andre merkedager og er i stor grad laget hos tradisjonsrike, norske produsenter.
Bordene dekkes med tallerkener fra Porsgrunn Porselensfabrikk og glass fra Hadeland Glassverk. Serviset var en gave til Kongeparets 60-årsdager i 1997 og er laget spesielt til salen. Det er dekorert med mønstre som tar utgangspunkt i detaljer fra dekoren i taket.
Serviset i Store spisesal
Mange større sølvgjenstander er gaver som ble gitt til Dronning Maud. Dameforeninger landet over forærte den nye dronningen bordoppsatser, boller og andre gjenstander til hennes første fødselsdag i Norge, 26. november 1905. Dronning Maud fikk også et omfattende kroningsservise fra det engelske folk i 1906, med både sølvtallerkener, brett, spisebestikk, saltkar med skjeer og kandelabere.
