Hopp til innholdet

Store spisesal

Store spisesal er i første rekke i bruk under gallamiddager, som ved statsbesøk, den årlige middagen for Stortingets representanter, ved store jubileer og andre spesielle anledninger.

To lakeier i sin uniform med blå jakker og røde bukser går langs hovedbordet i Store spisesal. Bordene er dekket og gjort klare for gallamiddag.
Dekket og klart for gallamiddag i Store spisesal. Foto: Heiko Junge, NTB

En rekke tradisjoner knytter seg til middagene i Store spisesal. Når prosesjonen med gjester kommer inn i salen, er det alltid til Gammel jegermarsj. Talene annonseres ved hjelp av en stor messingklokke som ble gitt som gave til Kong Haakon VII i 1952.

Det serveres vanligvis fire retter basert på norske råvarer. Hele arrangementet varer i omkring tre timer, og når de kongelige forlater salen, er det til tonene fra Valdresmarsjen.

De kongelige går i prosesjon gjennom Store festsal. Gardister fra Hans Majestet Kongens Garde står i giv akt langs ruten.
Når det er gallamiddag går gjestene i prosesjon gjennom Store festsal og videre inn til de dekkede bordene i Store spisesal. De kongelige kommer til slutt, til tonene fra Gammel jegermarsj. Foto: Frederik Ringnes / NTB
Gjestene hygger seg under stortingsmiddagen i 2018. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Festkledde gjester i Store spisesal sitter ved bordene og følger med på at Kronprinsparet holder sin felles tale for Prinsessen i anledning hennes 18-årsdag.
Kronprinsparet holder sin tale for Prinsesse Ingrid Alexandra i anledning hennes myndighetsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Kong Harald taler under gallamiddagen på Slottet under første dag av statsbesøket fra Nederland. Foto: Terje Pedersen / NTB
Prinsesse Ingrid Alexandra taler under feiringen av hennes myndighetsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Messingklokken som annonserer talene under middagen ble gitt som gave til Kong Haakon VII fra Oslos Brannmenn i anledning hans 80-årsdag i 1952. Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff

Utforming og dekor

Store spisesal har en grunnflate på 300 kvadratmeter og er Slottets nest største sal, komplett med et lite musikkgalleri. Letthet og eleganse preger dekoren. Oppsatser og rosetter, ranker og palmetter slynger seg utover vegg- og takflater.

Slottsarkitekt Linstow ønsket å gi salen en ”lett” og vertikal dekor. Han mente å kompensere for at salen til tross for en takhøyde på 5,7 meter kunne virke lav på gjester som kom inn fra Store festsal der takhøyden er nesten elleve.

Et veggfelt, med pompeiansk utsmykning som omfatter både blomster, engler og lyrer.
Detalj fra utsmykningen i Store spisesal. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff

Dekoren i Store spisesal

Dekor på tak og vegger

Maleren Peder Wergmann fikk oppdraget med å dekorere salen i pompeiansk stil. Stilarten hadde i følge Linstow en rikdom i uttrykket og ikke minst kunne dekoren males rett på veggen og dermed "frembringe en pragtfuld Effect uden stor Bekostning". Rommet var kostnadsberegnet til 1497 spesidaler - 1/8 av av hva Store festsal hadde kostet.

På samme måte som i Den daglige spisesal, arbeidet Wergmann sammen med August Thomsen, som fikk ansvaret for de figurative fremstillingene. Arbeidene sto ferdig i 1843.

Portretter av Olympens guder og gudinner er flettet inn i dekoren, og da salen ble innviet hevdet gjestene å kunne kjenne igjen ansiktstrekkene til damer fra Christianiasosieteten blant gudinnene. Hvem ansiktene forestilte ble livlig diskutert den første tiden etter at Slottet sto ferdig.

Store spisesal har ingen utsmykning utover den malte dekoren på tak og himling.

Nærbilde av en av lysekronene i Store spisesal. Flere lysekroner ses i bakgrunnen.
Lysekronene til Kong Oscar II er tilbake i taket i Store spisesal. Foto: Mona Nordøy

Lysekronene i Store spisesal

Lysekronene

Store spisesal ble opprinnelig opplyst av åtte prismelysekroner for stearinlys, men disse ble solgt på auksjon i 1903. De ble erstattet med lysekroner laget for elektrisk belysning. De nye lysekronene ble designet spesielt for rommet, inspirert av dekoren i rommet og forbundet med girlandere av glassprismer.

Men i mellomkrigstiden ble lysekronene demontert. I tråd med tidens ånd ble det i stedet montert lysstoffrør i taket.

Dronning Sonja har selv fortalt hvordan hun oppdaget de gamle lysekronene i kasser på Slottets loft, og da Slottet ble pusset opp på 1990-tallet kom lysekronene fra Kong Oscar IIs tid tilbake på sin opprinnelige plass.

Oppdekningen

Det kan dekkes til 225 personer i Store spisesal. Glass, bestikk, servise og borddekorasjoner gjenspeiler Kongehusets historie i Norge. Utstyret har vært gaver ved fødselsdager, jubileer og andre merkedager og er i stor grad laget hos tradisjonsrike, norske produsenter.

Bordene dekkes med tallerkener fra Porsgrunn Porselensfabrikk og glass fra Hadeland Glassverk. Serviset var en gave til Kongeparets 60-årsdager i 1997 og er laget spesielt til salen. Det er dekorert med mønstre som tar utgangspunkt i detaljer fra dekoren i taket.

Serviset i Store spisesal

Fem tallerkener, alle med ulike dekor i ulike farger, men med felles utgangspunkt i dekoren i Slottets store spisesal.
Serviset er dekorert med mønstre som tar utgangspunkt i detaljer fra dekoren i taket i Store spisesal. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff
En av rosettene som er malt i taket. Detaljene er å gjenfinne i dekoren på serviset, som er spesiallaget til rommet.
Detalj fra himlingen i Store spisesal, som også har inspirert rommets servise.Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff
En hvit tallerken med en bred grønn kant med rød-orange dekor. En tynn stripe i samme rødfarge løper helt ytterst. Kongeaprets fellesmonogram står mot kanten øverst.
Denne tallerkenen benyttes til forretten. Foto: Jan Haug, De kongelige samlinger
En hvit tallerken med en smal kant med rød-orange dekor. Tallerkenkanten har også tre felt med større palmetter i tillegg til Kongeparets fellesmonogram.
Dette er tallerkenen i bruk til hovedretten - dersom det står kjøtt på menyen. Foto: Jan Haug, De kongelige samlinger
En hvit tallerken med en smal kant med blå dekor. Kanten har også tre felt med større palmetter i tillegg til Kongeparets fellesmonogram.
Dersom det serveres fisk som hovedrett, kommer den på denne tallerkenen. Foto: Jan Haug, De kongelige samlinger
En tallerken med en bred lyseblå kant med rød-orange dekor. En tynn stripe i samme rødfarge løper helt ytterst. Det hvite midtfeltet er dekorert med palmetter og andre dekorelementer. Kongeparets fellesmonogram står mot kanten øverst.
Denne tallerkenen brukes til desserten. Foto: Jan Haug, De kongelige samlinger
En tallerken med mønster inspirert av spisesalens dekor. Det er syv sirkler med ulik bredde og farge, med forsiktig dekor i de ulike feltene. Kongeparets fellesmonogram mot kanten øverst.
Og det hele plasseres på denne dekketallerkenen. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff
Hovmesteren har på hvite hansker mens hun legger ned en kniv ved siden av kuverten.
Bordene dekkes med stor presisjon - her er serviset i bruk i Lille festsal. Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff

Mange større sølvgjenstander er gaver som ble gitt til Dronning Maud. Dameforeninger landet over forærte den nye dronningen bordoppsatser, boller og andre gjenstander til hennes første fødselsdag i Norge, 26. november 1905. Dronning Maud fikk også et omfattende kroningsservise fra det engelske folk i 1906, med både sølvtallerkener, brett, spisebestikk, saltkar med skjeer og kandelabere.

Bordene dekket med hvite duker, servise, og blomsteroppsatser i oransjetoner.
Bordene dekkes også med høye, forgylte sølvkandelabere. Disse er gaver fra Stortinget, blant annet til Kong Haakon VIIs 80-årsdag og Kong Olavs 60-årsdag. Blomsterdekoren er gjerne inspirert av årstiden, eller - ved statsbesøk - av det gjestende landet. Foto: Mona Nordøy
En smal meny på, tykt hvitt papir og med Kongevåpenet i gull øverst, beskriver kveldens meny - laks, kamskjell, lam og plommer.
Kveldens meny plasseres ved hver kuvert. Foto: Mona Nordøy
Nærbilde av en kuvert med dekketallerken, sølvbestikk og glass. Serviett og duk er i hvit damask.
Dukene er laget i irsk damask, og vevet med utgangspunkt i salens malte dekor. De ble første gang brukt i forbindelse med statsbesøket fra Jordan i april 2000. Foto: Mona Nordøy
Nærbilde av sølvbestikk i oppbevaringsskuffer av tre med blått klede.
Sølvbestikket ble laget hos Tostrup og Thune i Christiania i begynnelsen av 1860-årene, og er prydet med den gamle utgaven av riksvåpenet. Foto: Sigurd Fandango, Det kongelige hoff
Den såkalte vikingoppsatsen pynter gjerne hovedbordet ved store anledninger. Den var en gave til Dronning Maud "Fra kvinner i Kristiania med omegn» til hennes fødsesdag i 1905: et bordgarnityr i sølv i syv deler med en samlet vekt på 103 kilo. Foto: De kongelige samlinger
Fire vikingkonger i sølv har gitt navn til oppsatsen.
Detalj fra vikingoppsatsen. Foto: De kongelige samlinger
Vikingoppsatsen står på et dekket bord og er fylt med blomster.
Vikingoppsatsen består av syv deler og veier 103 kilo. Fra utstillingen 2015. Foto: Jan Haug, De kongelige samlinger