Dronning Mauds biografi
Dronning Maud ble født i London 26. november 1869. Hun var datter av den senere Kong Edward og Dronning Alexandra, og hennes farmor, Dronning Victoria, satt på den britiske tronen. Hennes fulle navn var Maud Charlotte Mary Victoria.
Gjennom besøk hos slektninger i Danmark ble Prinsesse Maud kjent med sin fetter, Prins Carl. De giftet seg i Buckingham Palace i London 22. juli 1896 og bosatte seg i København. I 1903 fikk de sønnen Alexander.
Livet tok en brå vending i 1905 da Norges storting tilbød Prins Carl den norske tronen. At han var gift med en britisk prinsesse, var en medvirkende årsak.
Prins Carl takket ja og tok navnet Haakon VII. Den lille kronprinsen fikk navnet Olav, og den britiske prinsessen ble den første dronningen i et fullt ut selvstendig Norge siden 1380. Den 25. november 1905 gikk den nye kongefamilien i land på Vippetangen i Oslo.
Dronning av Norge
Dronning Maud var ikke veldig synlig i offentligheten, men hun påtok seg en rekke sosiale og kulturelle oppgaver. Hun drev omfattende velgjørenhet i det stille, og sto bak opprettelsen av Dronning Mauds hjelpefond i 1914. Fondet skulle være til hjelp for dem som ble særlig vanskelig stilt som følge av første verdenskrig.
Som dronning fikk hun naturligvis representasjonsoppgaver, men Dronning Maud var på mange måter en privat person, og kunne framstå som sky i offentlige sammenhenger. Privat var hun imidlertid livlig og sporty. Hun engasjerte seg i Kronprins Olavs oppdragelse, og ivret for at han skulle bli ”en norsk gutt”. Selv snakket hun aldri særlig godt norsk.
Dronning Maud
Dronning Maud ble født som engelsk prinsesse i London 26. november 1869. I 1886 giftet hun seg med Prins Carl av Danmark - den senere Kong Haakon VII. Maud var Norges dronning fra 1905 til sin død i 1938.
Viser 8 av 19
Kongebolig på heltid
Det norske slottet sto ferdig i 1849, men hadde det bare vært i bruk i kortere perioder når de svensk-norske unionskongene oppholdt seg i Oslo. Da Kong Haakon og Dronning Maud kom til Norge ble Slottet kongebolig på heltid. Det måtte gjøres en del før det var egnet som permanent bolig for den nye kongefamilien. En ny kongeleilighet ble innredet, og det ble installert baderom.
Stallen utvides
Stallen som møtte det nye kongeparet var alt for liten og var i ganske dårlig stand. Hester var en sentral del av den daglige driften, og det var behov for plass til flere hester og vogner vogner.
Tradisjonen med kongelig hestehold hadde Dronning Maud med seg fra England, og stallen ble ombygget etter forbilde av the Royal Mews - stallene tilknyttet Buckingham Palace. Dronningen engasjerte seg sterkt i omleggingen, og Kong Haakon og Dronning Maud betalte selv for de nødvendige forbedringene.
Dronning Maud og friluftslivet
Friluftsliv
Dronning Maud svært aktiv og hadde stor sans for friluftsliv. Hun var svært glad i å danse og å ri, og hun gikk lange turer med sine hunder.
Etter at hun kom til Norge og fikk en innføring i skisportens gleder - blant annet av Fridtjof Nansen – ble hun også en ivrig skigåer. Når Kongefamilien oppholdt seg på Kongssetra gikk hun på ski og akte kjelke.
Dronningen kunne tegne og male, i tråd med samtidens idealer for unge damer - men var også en ivrig amatørfotograf.
Appleton House
Hver vinter reiste Dronning Maud til Appleton House i Norfolk, England. Huset lå i tilknytning til familiesetet Sandringham, så på Appleton var hun nær mange av sine nærmeste.
Appleton House var en bryllupsgave fra foreldrene i 1896. Dronning Maud elsket huset og omtalte det som deres "perfekte paradis". Huset framsto som en landlig idyll, dekket av villvin og eføy. Eiendommen lå usjenert til, omgitt av park, og landskapet omkring innbød til friluftsliv til hest eller på sykkel.
Etter Dronning Mauds død i 1938 ga Kong Haakon eiendommen tilbake til den britiske kongefamilien.
Hageanlegg
For Dronning Maud var hagen et fristed. Hun var svært glad i hagen på Appleton og det finnes mange fotografier av henne på vandring langs hagens stier, med fotsid kjole og parasoll.
Hun hadde også store ambisjoner for hagen på Bygdø kongsgård. Fra 1911 kom Dronningens gartner på Appleton årlig til Norge, og sammen utformet de hagen på Bygdø kongsgård i tråd med datidens engelske idealer. I 2007 ble hagen på Kongsgården ført tilbake til stilen og beplantningen Dronning Maud anla.
Dronning Mauds garderobe
Et stilikon
Den dag i dag er Dronning Maud kjent for sine flotte antrekk og smale midje, som skal ha vært på bare 46 cm. Antrekk fra hennes garderobe har stilt ut en rekke ganger og utgjør en sentral del av Nasjonalmuseets draktsamling.
Dronningens kammerpiker, Hilda Cooper og Violet Wond, bodde på Slottet også etter Dronning Mauds død i 1938. Da krigen kom, reddet de Dronningens fineste kjoler ut av Slottet og flyttet dem i all hemmelighet til Kunstindustrimuseet før Slottet ble overtatt av de tyske okkupantene.
Venner og ansatte sørget også for at mange smykker og andre kostbare gjenstander ble gravd ned i Nordmarka utenfor Oslo, der de lå skjult til krigen var over.
Bisettelse
Dronning Maud beholdt en sterk tilknytning til Storbritannia livet ut. Dronningens – og dermed den norske kongefamiliens – bånd til Storbritannia skulle få uvurderlig betydning under andre verdenskrig.
Dronning Maud døde 20. november 1938 under et opphold i London. Hun er gravlagt i Det Kongelige Mausoleum på Akershus slott.
