Signingen av Kong Olav V

Etter Grunnloven av 1814 skulle Norges konge krones i Nidarosdomen. Men holdningene hadde endret seg. Kroningsritualet ble oppfattet som udemokratisk og kroningsparagrafen var blitt opphevet i 1908. Derfor fantes det ikke noen etablert seremoni for innvielsen av den nye kongen da Kong Haakon døde i 1957, utover edsavleggelsen i Stortinget.

Ny tradisjon med lange røtter

Kong Olav hadde stor historisk innsikt og sterk sans for viktige tradisjoner. Overfor biskopen i Nidaros uttrykte han sitt ønske om å bli signet i Nidarosdomen for å motta Guds velsignelse over sin kongegjerning. Dermed videreførte han en tradisjon med røtter tilbake til 1163. Kongen deltok selv aktivt i utformingen av ritualet.

Motstand fra regjeringen

Regjeringen Gerhardsen var ikke begeistret for den religiøse seremonien, men Kong Olav drev sine ønsker gjennom. Drivkraften var Kongens dype religiøse engasjement og det han så som sitt kall som konge. Han ønsket kirkens velsignelse over sin gjerning og insisterte på en nasjonal seremoni.

Regjeringen hadde bestemt at bare tre fra stortingets presidentskap, tre fra regjeringen og høyesterettsjustitiarius skulle til stede i kirken fra sentrale myndigheters side. For øvrig skulle det være et mer lokalt arrangement for Trondheim.

Biskop Arne Fjellbu sendte imidlertid et brev til stortinget om at det ville bli reservert plasser for alle som ønsket å komme. Etter kort tid hadde de fleste stortingsrepresentantene tegnet seg, og signingen ble en stor, nasjonal høytid, kringkastet direkte over radio.

Seremonien

Signingsgudstjenesten ble forrettet av biskopen i Nidaros, Arne Fjellbu, og biskopen i Oslo, Johannes Smemo, i fellesskap.

Kong Olav tok plass på den ene kroningsstolen fra Kong Carl Johans kroning i 1818. Da prekenen var over, knelte Kongen foran høyalteret, og biskop Fjellbu framsa signingsbønnen,

Kong Olav kom alltid siden tilbake til signingen som det store høydepunktet i livet, da han inngikk en pakt bare døden kunne bryte.

Signingsferden

Den 16. juni 1958 reiste Kong Olav i bilkortesje til Trondheim for å signes i Nidarosdomen. Turen nordover gikk gjennom innlandet. Dagen etter seremonien fortsatte signingsferden med Kongeskipet Norge og et stort antall besøk langs kysten.

Det er mange likhetspunkt mellom Kong Haakons kroningsferd i 1906 og signingsferden 52 år senere. Reisene hadde samme mål: Den symbolske handlingen i Nidarosdomen – og møtene med det norske folk langs reiseruten gjennom innlandet og langs kysten til og fra Trondheim.