Kongevåpenet
Kongevåpenet er Kongens eget merke, og bare Kongen kan bruke det som sitt kjennetegn. Dette er hans våpenmerke som statsoverhode.
Norges kongevåpen ble utformet i 1905, da Kong Haakon VII ble konge i et selvstendig Norge. Utformingen ble fastsatt ved kongelig resolusjon 30. desember 1905, etter at man 14. desember samme år hadde truffet bestemmelser om riksvåpen og rikssegl. Disse tre merkene ble betegnet som Norges Våpen, og var det formaliserte uttrykket for gjenreisningen av Norge som en helt selvstendig stat.
– Kongelig Resolution, hvorved bestemmes, at det til offentlig Brug bestemte Kongevaaben skal - som i et fremlagt Udkast - bestaa af Rigsvaabenets Skjold paa den kongelige Hermelinskaabe, der holdes af den norske Kongekrone. Kongevaabenets Skjold er omgivet af St. Olafsordenens Kjede. Kaaben og Kronens hætte er purpurfarvet.
Lovtidendes gjengivelse av vedtaket 30. desember 1905
Dagens kongevåpen
Kongen benytter kongevåpenet som sitt offisielle merke, for eksempel på helt spesielle trykksaker. Det kan for eksempel være programhefter, menyer og liknende som lages ved statsbesøk og andre offisielle anledninger.
Kongehusets nettsider bærer kongevåpenet i gull som identifiserende merke.
Utformingen
Med noen mindre endringer, er utformingen av kongevåpenet den samme i dag som i 1905. Det har skjedd en viss stilisering av kongekronen, men det heraldiske innholdet er det samme som tidligere: Riksvåpenets skjold og St. Olavs Ordens ordenskjede mot en våpenkappe, kronet med kongekrone.
Kongevåpenet
Riksbanneret
Kongevåpenet pryder også Norges riksbanner, som ble vedtatt ved Kongelig resolusjon 13. februar 1906 og som ble innviet ved Kong Haakons kroning 22. juni samme år. Riksbanneret er ikke ofte i bruk, men sto framme da Kong Olav ble signet i 1958, og igjen ved signingen av Kong Harald og Dronning Sonja i 1991. Det oppbevares i Erkebispegården i Trondheim.
