St. Olavsmedaljen
St. Olavsmedaljen vart stifta av Kong Haakon VII den 17. mars 1939. Han blir delt ut som påskjønning for "utbreiing av kjennskap til Noreg i utlandet og for fremjing av sambandet og samkjensla mellom det utflytta Noreg og heimlandet".
Utforming
Medaljen blir delt ut i sølv. Han har regjerande monarks portrett med namn og valspråk på framsida og Olavskorset på baksida. Regjerande monarks monogram er plassert over medaljen.
Medaljen skal berast på venstre side av brystet i same band som for St. Olavs Orden.
St. Olavsmedaljen kan tildelast både nordmenn og utlendingar.
Utskiljing av St. Olavsmedaljen med eikegrein
St. Olavsmedaljen med eikegrein vart tidlegare delt ut av Kongen for krigsinnsats. Hans Majestet Kong Harald V bestemte å skilje ut St. Olavsmedaljen med eikegrein og stille han til rådvelde for regjeringa i tilknyting til ei heilskapleg nyordning av forsvarsrelaterte dekorasjonar.
Ved kongeleg resolusjon av 10. desember 2010 vart det bestemt at St. Olavsmedaljen med eikegrein kan tildelast for krigsinnsats og for innsats i væpna konflikt som Noreg er eller blir engasjert i.
St. Olavsmedaljen med eikegrein blir delt ut av Kongen i statsråd etter innstilling frå Forsvarsdepartementet.
Søknad
Forslag om tildeling av St. Olavsmedaljen stiles til Hans Majestet Kongen og sendes Fortjenstordenens kanselli, som behandlar desse søknadene. Sjå veiledning.