Hopp til hovedinnhold

Orientering om norsk beredskap

Mandag fikk Hans Majestet Kongen en orientering om Totalberedskapskommisjonens arbeid. Kommisjonens leder, tidligere forsvarssjef Harald Sunde, redegjorde for kommisjonens funn og anbefalinger.

03.11.2023

Hennes Majestet Dronningen og Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon var også til stede under orienteringen. 

Mandatet

Regjeringen nedsatte Totalberedskapskommisjonen i januar 2022. Kommisjonens skulle vurdere styrker og svakheter ved dagens beredskap og vurdere hvordan landets samlede beredskapsressurser kan benyttes best mulig.

Beredskapsspørsmålet favner vidt. I mandatet heter det:
Arbeidet med samfunnssikkerheten favner vidt. Det omfatter utfordringer knyttet til blant annet terror, organisert kriminalitet og sammensatte trusler, digital og finansiell sikkerhet, spørsmål om nasjonalt eierskap, forsyningssikkerhet for kraft, vann og mat, arealplanlegging, transportsikkerhet, helseberedskap, migrasjon/flyktningstrømmer og sikkerhetspolitiske kriser. 

Alle deler av samfunnet er berørt, og mange aktører må samarbeide godt om resultatet skal bli bra.

Kommisjonen avleverte sin rapport til Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl 5. juni i form av NOU 2023:17 Nå er det alvor.

Nå er det alvor

Kommisjonen har drøftet norsk beredskap i et perspektiv på 10 til 20 år med utgangspunkt i fire sentrale faktorer: stormaktrivalisering, teknologisk utvikling, klimaendringer og demografiske endringer.

Resultatet av kommisjonens arbeid er en omfattende utredning med konkrete anbefalinger for å ruste Norge for en usikker fremtid.

Kommisjonen skriver:

Beredskapssystemet må tilpasses vår tids utfordringer for å kunne håndtere kriser i hele krisespektret. Et robust beredskapssystem kjennetegnes først og fremst av motstandsdyktighet mot alle former for fare, i hele krisespektret og så lenge situasjonen varer.

Kommisjonen oppsummerer sine viktigste anbefalinger for å oppnå dette i 10 punkter:
punkter:

  1. en motstandsdyktig og utholdende befolkning
  2. styrke lokalt og regionalt nivå i beredskapen
  3. styrke tverrsektorielt samarbeid
  4. tettere integrering av næringslivet i den nasjonale beredskapsstrukturen
  5. utvikle nasjonal situasjonsforståelse, ledelse og enhetlig rådsstruktur
  6. utvide nordisk beredskapssamarbeid
  7. videreutvikle grunnberedskapen
  8. styrke beredskapsrollen til frivillige organisasjoner
  9. forsterke arbeidet med infrastruktur og digital sikkerhet
  10. styrke forsyningssikkerheten

 

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook