Kongeskipet Norge

Kongeskipet brukes både privat og ved offisielle anledninger, som fylkesturer, statsbesøk og andre offisielle reiser i inn- og utland. På fylkesturer er det vanlig at de kongelige takker for besøket med en mottakelse på Kongeskipet. Da er representanter for alle som har bidratt til besøket gjester om bord.

Kongeskipet Norge har også vært i bruk ved flere jubileer og store anledninger, som ved Kong Harald og Dronning Sonjas signingsferd i 1991-1992 og Kong Olavs signingsferd i 1958-1959. I august 2025 tok Kongeskipet Kong Harald og Dronning Sonja til Bjørnøya og Svalbard.

Mannskap fra Sjøforsvaret

En kongelig resolusjon fra 1947 fastsatte at skipet skal bemannes, drives og vedlikeholdes av Forsvaret.

I sommersesongen har skipet full besetning på rundt 50 personer. Vinterstid er bemanningen redusert til omkring 25. Arbeidsoppgavene består da i hovedsak av vakt og vedlikehold av lugarer og oppholdsrom, på dekk og i maskinen.

I februar mottar skipet nye vernepliktige, som gjennomgår teoretisk og praktisk opplæring foran neste sesong.

Kongen inspiserer skipet vår og høst. Disse markeringene kalles embarkering og debarkering og markerer sesongens begynnelse og slutt.

Kongeskipets historie

Da regjeringen ba Prins Carl å bli Norges konge i 1905 var "en yacht, utrustet til bruk når det måtte ønskes, på statens bekostning" en del av tilbudet. Den økonomiske situasjonen i Norge etter unionsoppløsningen var imidlertid slik at Kong Haakon VII ikke gjorde krav på et eget skip.

Først etter 2. verdenskrig kom spørsmålet om et eget kongeskip opp. Gjennom et opprop i landets aviser ble nordmenn oppfordret å gi til en folkegave til Kongens 75-årsdag. Gaven skulle ha form av et skip, og i 1947 ble den britiske motoryachten Philante kjøpt for 1,5 million kroner.

Gaven pusses opp

Skipet måtte bygges om og pusses opp før Kong Haakon VII kunne overta det, så Kongen fikk overrakt en modell av skipet på sin 75-årsdag. Den 9. juni 1948 ble folkegaven overrakt til Kong Haakon.

Skipet fikk navnet Norge.

I årene som fulgte brukte Kong Haakon skipet både på tokt langs norskekysten og til fjernere farvann. I juni 1955 benyttet Kongen Norge, da han besøkte Molde. Det ble hans siste reise med Kongeskipet.

Kong Olav overtok skipet etter sin far i 1957. En teknisk gjennomgang resulterte i en ti-årsplan for oppgradering av skrog og teknisk utstyr. Kong Olav fulgte sin fars tradisjoner og brukte kongeskipet både privat og offisielt.

Kong Harald overtok K/S Norge ved Kong Olavs død i 1991. På samme måte som Kong Haakon VII og Kong Olav, benyttet han skipet aktivt, både ved offisielle reiser i inn- og utland og privat. Ved Kong Haralds død i 2026 gikk skipet videre til Kong Haakon VIII.