Hopp til hovedinnhold

Kroningen av Kong Haakon og Dronning Maud

Den 22. juni 1906 ble Kong Haakon og Dronning Maud kronet i Nidarosdomen i Trondheim. Det er den siste kroningen som har funnet sted i Norge.

I henhold til § 12 i Grunnloven av 17. mai 1814, skulle Kongen krones og salves Trondheims domkirke. I 1906 var imidlertid kroningsparagrafen omdiskutert. Mange betraktet skikken med kroning som gammeldags og lite demokratisk. Dermed ble seremonien ved kroningen av Kong Haakon og Dronning Maud tonet ned i forhold til tidligere kroninger. Blant annet ble den tradisjonelle kroningsprosesjonen fra Stiftsgården til Nidarosdomen sløyfet. Isteden dro Kongeparet til domkirken i en kroningsvogn trukket av fire hester.

Med karet gjennom Trondheim. Foto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen, De kongelige samlinger

I tråd med tradisjonen etter Kong Carl Johan, ble Kong Haakon kronet i uniform. Dronning Maud brøt imidlertid med tradisjonen ved å velge en kjole uten norske symboler. De to tidligere dronningene hadde vært iført kjoler prydet med den norske løve.

Kroningsferden

På vei til kroningen reiste Kong Haakon og Dronning Maud med tog, hest og vogn, og skip. Kongeparet ankom Trondheim med skipet "Heimdal" og ble møtt av en stor folkemengde ved Stiftsgården. De hadde stanset mange steder underveis, for kroningsferden tjente også til å gjøre folket kjent med den nye Kongefamilien og Kongefamilien kjent med sitt nye folk og land. Turen tilbake til Kristiania foregikk med skip langs kysten. Kongefamilien forlot Trondheim 10. juli og nådde Kristiania 1. august. Reisen ble fullført året etter, med en lengre rundreise i Nord-Norge.

Kong Haakon, Dronning Maud og Kronprins Olav på kroningsferd i Otta. Foto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen, De kongelige samlinger

Skikken med å gjøre en lengre reise til store deler av landet i forbindelse med en kroning eller signing, går tilbake til middelalderens konger som lot seg hylle på de ulike tingene rundt om i landet.

Seremonien

Nidarosdomen var under restaurering, men hele kirkerommet ble tatt i bruk for anledningen, slik at flest mulig mennesker kunne få overvære begivenheten. Over 2300 mennesker var således tilstede i domkirken. Seremonien ble forrettet av biskopen i Nidaros, Vilhelm Andreas Wexelsen, og biskopen i Oslo, Anton Christian Bang, i fellesskap.

Biskop Wexelsen hilste Kongen med ordene: “Gud bevare din indgang og Udgang fra nu af og til evig tid”.

Kongeparet tok plass i kroningsstolene fra 1818, plassert under baldakiner på hver sin side under sentraltårnet. Gudstjenesten startet og etter første del av Johan Halvorsens kroningskantate, tok selve kroningen til.

Kong Haakon trådte fram og knelte foran høyalteret iført kroningskappen. Biskop Wexelsen salvet Kongens panne og håndledd. Kongen tok så plass i kroningsstolen som var plassert foran høyalteret, og statsminister Christian Michelsen og biskop Wexelsen plasserte i fellesskap kronen på Kong Haakons hode. Deretter overrakk utenriksminister Jørgen Løvland Kongen septeret og handelsminister Sofus Arctander ga Kongen rikseplet. Rikssverdet ble overrakt av forsvarsminister Wilhelm Olssøn. Biskop Wexelsen framsa så en bønn over kongens gjerning og velsignet ham. Kongen vendte så tilbake til kroningsstolen under baldakinen iført kroningskappe og regalier.

Kong Haakon og Dronning Mauds kroning i 1906. Bildet er malt av Gabriel Kielland i 1918 og henger i dag på Det kongelige slott. Foto: Kjartan Hauglid, De kongelige samlinger

Etter kroningskantatens tredje del trådte Dronningen fram. Dronning Maud ble salvet og kronet etter samme rituale som Kong Haakon, og hun vendte tilbake til kroningsstolen iført kappe og regalier.

Stortingspresident Carl Berner avsluttet seremonien med ordene:
Kroningsagten er nu fuldført. Lad os alle forene os i et Gud bevare Kongen.”

03.05.2023

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook