Byggingen av Slottet

1822
Den 29. oktober 1822 beslutter Stortinget at det skal oppføres en kongebolig i Norges hovedstad. Det gis tillatelse til å utstede obligasjoner for inntil 150 000 spesidaler til finansiering av arbeidet.

1823
Februar: Det blir fremmet forslag om å oppføre kongeboligen på Bellevuehøyden (innlegg i Morgenbladet).

August: Brigadeauditør Hans Ditlev Frants Linstow (1787-1851) blir tilknyttet Kommisjonen for Kongeboligens Oppførelse. Kommisjonen skulle styre økonomien og godkjenne forslag fra arkitekten. Linstow hadde oppholdt seg i Stockholm for å utarbeide skisser til utforming av Slottet siden februar .

1824
Kommisjonen for Kongeboligens Oppførelse setter i gang planering av tomten på Bellevuehøyden.

1825
Kong Carl III Johan godkjenner planen som ble lagt til grunn for arbeidene med grunnmuren. Planen viser et H-formet anlegg i to etasjer med tempelfront.

Den 1. oktober legger Kongen ned grunnsteinen under en høytidelig seremoni på den framtidige slottsplassen.

1827
Grunnmuren er ferdig på vårparten. Hele 120 000 av bevilgningen på 150 000 spesidaler er gått med til tomtekjøp og grunnarbeider.

Stortinget behandler byggesaken 15. juni. Et flertall ( 44 mot 36) stemmer mot at bevilgningen skal økes. Byggearbeidene stanser og de fleste ansatte sies opp. Kong Carl Johan oppfattet det som et angrep på sin person.

1833
Linstow forenkler det opprinnelige utkastet. Fløyene ut mot Slottsplassen utgår og den opprinnelige H-formen endres til en U-form. Hovedfløyen forhøyes fra to til tre etasjer. Den monumentale tempelfronten utelates, og bruken av detaljer i hugget stein i fasaden blir redusert til et minimum.

Stortinget bevilger 90 000 spesidaler over en periode på tre år slik at arbeidene kan komme i gang igjen.

1834
Byggearbeidene starter opp igjen tidlig på året.

1836
Det holdes kranselag på råbygget 1. oktober, på dagen 11 år etter at grunnsteinen ble nedlagt.

Linstow får permisjon av Kong Carl Johan for å foreta en lengre utenlandsreise og samle impulser til innredningen av Slottet. Reisen varer i femten måneder og går til København, Hamburg, München, Berlin og Dresden.

1837
Linstow er i Berlin fra januar til juni. Han sender flere utkast til Store festsal og Slottskapellet til Slottsbygningskommisjonen i Christiania. På Håndverksskolen i Berlin studerer han plansjeverk og knytter kontakter med arkitekter som Karl Friedrich Schinkel (1781-1841) og fabrikanter av bygningsdetaljer i støpejern og steinpapp (Geiss og Gropius). Senere på året besøker han Dresden og München før han er tilbake i Christiania i desember.

1838
Linstow holder praktiske og teoretiske kurs for Slottets håndverkere.

Den tyskfødte arkitekten Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887) blir ansatt som Linstows assistent for å bistå i arbeidet med å tegne forslag til Slottets utsmykning og innredning.

Arbeidene med innredningen starter opp.

1839
Arkitekt Johan Henrik Nebelong (1817-1871) blir ansatt som Linstows assistent.

Den 16. mars er Linstow ferdig med forslaget til innredningen og utsmykningen av Slottets hovedetasje. Forslaget omfatter 66 presentasjonstegninger og en skriftlig redegjørelse og kalkyle på 71 sider. Forslaget har senere gått under navnet Den store komposisjon.

Innredningsarbeidene fortsetter.

1840
Veggene i ”Værelset for Audientssøgende” (Fugleværelset) blir pusset og gjort klare til dekorasjon.

Innredningsarbeidene fortsetter.

1841
Schirmer forlater arbeidet på Slottet for å begynne forarbeidene med restaureringen av Trondhjems Domkirke på oppdrag fra regjeringen.

Dekorasjonsmaler Peder Wergmann (1802-1869) fullfører en rekke arbeider:

• Himlingen i Daglig spisesal
• Buffetsalen i tilknytning til galleriet i Store festsal
• Cavalerværelset (i samarbeid med August Thomsen, 1813-1886)

Wergmann får også kontrakt på blant annet dekoreringen av ”Kabinettet i Festivitetslocalet” (Wergmannrommet).

Kunstneren Johannes Flintoe (1786-1870) begynner arbeidet med utsmykning av Fugleværelset med norske prospekter.

Innredningsarbeidene i Store festsal begynner.

1842
Dekorasjonsmaler Jacob Emilius Wunderlich (1809-1892) avslutter arbeidet med taket i Store festsal 15. juli.

1843
I Norge og Sverige feires Kong Carl Johans 25-årsjubileum som unionskonge, og hans monogram blir plassert over kongelosjen i Slottskapellet.

Flintoe er i ferd med å avslutte utsmykningen av Fugleværelset. Wergmann arbeider med dekoreringen i Slottskapellet.

1844
Kong Carl Johan dør 8. mars, og etterfølges av Kong Oscar I.

Det blir gitt klarsignal til å benytte stukkmarmor i søylene i Øvre vestibyle, istedenfor den norske marmoren som allerede var under hugging på Hop ved Bergen.

1845
Stortinget gir en tilleggsbevilgning til byggeprosjektet på 108 000 spesidaler. Den opprinnelig planlagte tempelfronten bygges. Fløyene forlenges med seks rom i hver etasje, og takvinkelen på hovedfløyen senkes.

Kong Oscar I er på besøk i Christiania og ønsker en del forandringer i romdisponeringen på Slottet for å gjøre bygningen beboelig for hele kongefamilien.

Tronsalen blir salong i Kongeleiligheten, suiten på tre værelser som ligger i tilknytning til Store festsal blir leilighet for Kronprinsen, og det foreslås å dele Store spisesal i to etasjer med flere mindre værelser i begge etasjene. Det siste forslaget blir senere forkastet.

1846
De finere innredningsarbeidene i Dronningens leilighet tar til.

Forslag og tegninger til Slottets møblering godkjennes.

1847
Den hvite salong i Dronningens leilighet ferdigstilles.

1849
Byggearbeidene, innredningen og møbleringen ferdigstilles.

Overtagelsen av Slottet skjer den 15. mars klokken 13.00 ved at hoffsjefen mottar Slottet på vegne av Kong Oscar I. I sin tale om kvelden samme dag formidler hoffsjefen følgende til Slottsarkitekt Linstow:

”Jeg har i oppdrag fra Hans Majestet å takke Dem, Herr Slottsintendant, for Deres utrettelige energi, Deres kunstnerlige ytelser ved Slottets innredning og Deres store omsorg for dets kvalitet. Personlig vil jeg føye til en takk for Deres faste holdning under de vanskeligheter De har møtt, og de savn De har påtatt Dem.”

Det kongelige slott ble innviet av Kong Oscar I den 26. juli 1849, og siden tatt i bruk av kongefamilien under deres opphold i Christiania.