Slottets historie og arkitektur

Forslaget om å oppføre en kongebolig i Oslo kom opp i Stortinget for første gang i 1821, men det avgjørende initiativet kom fra Kong Carl Johan selv i en stortingsproposisjon året etter.

Landets økonomi var anstrengt. Likevel ble bevilget 150 000 spesidaler til å bygge en egnet kongebolig. I 1823 ble det nedsatt en kommisjon som skulle sørge for salg av statsobligasjonene som skulle finansiere byggeprosjektet. Slottsbygningskommisjonen skulle også ha det overordnede ansvaret for arbeidene under hele byggeperioden.

Danskfødte Hans Ditlev Franciscus Linstow (1787-1851) - arkitekt og jurist - fikk oppdraget med å tegne Slottet. Det skulle bli et trefløyet anlegg i nyklassisistisk stil og tre etasjar. Bygningen er oppført av pusset teglstein.

Plassering

Plasseringen av Slottet var ingen opplagt sak. Kong Carl Johan skal selv ha valgt ut tomten under en ridetur på Bellevuehøyden, vest for det som var bykjernen den gangen. "Her må slottet ligge", skal Kongen ha uttalt.

De nødvendige fullmakter til innkjøp av løkkene hvor Slottet i dag ligger ble gitt i juli 1823. Året etter ble grunnarbeidene satt i gang, og 1. oktober 1825 kunne Kong Carl Johan legge ned grunnsteinen. Den ble plassert i fundamentet til alteret i det fremtidige Slottskapellet.

Reduserte planer

Tomten ble sprengt ut, og grunnmuren sto ferdig i 1827, men da var pengene nesten brukt opp. Stortinget stemte mot å bevilge mer til prosjektet, og mellom 1827 og 1833 sto byggearbeidene stille.

Planene måtte reduseres og Linstow forenklet det opprinnelige utkastet. Det viktigste grepet var å gå bort fra den opprinnelige planen om et H-formet anlegg med fløyer ut mot Slottsplassen. Dette ble skrinlagt til fordel for en U-formet bygning.

Stortinget bevilget 90 000 spesidaler over en periode på tre år og arbeidene ble gjenopptatt. Sommeren 1836 sto bygningen under tak. Slottets interiører ble ferdigstilt utover 1840-tallet etter Linstows tegninger i "Den store komposisjon".

Innredningen

Arbeidene med innredningen startet i 1838, og i denne fasen var arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Johan Henrik Nebelong assistenter for Linstow. Innredningen speiler mangfoldet i stilutviklingen fram mot midten av 1800-tallet. En av de ledende dekorasjonsmalerne på den tiden, Peter Fredrik Wergmann, var ansvarlig for de pompeianske dekorasjonene i Den daglige spisesal og Den store spisesal, mens maleren Johannes Flintoe utførte dekorasjonene i Fugleværelset.

Innvielse

Det kongelige slott ble innviet av Kong Oscar I den 26. juli 1849 med ball i Store festsal. Det fortelles at flere av gjestene falt under dansen - Slottets parkettgulv var så mye glattere enn de grovere gulvbordene som var vanlig i samtiden.

Det ble også mye snakk om dekoren i Store spisesal. Portretter av Olympens guder og gudinner er flettet inn i utsmykningen av veggene, og da salen ble innviet, påsto gjestene å kunne kjenne igjen ansiktstrekkene til damer fra Christianias sosietet blant gudinnene. Dette ble livlig kommentert den første tiden etter at Slottet sto ferdig.

Endringer

Etter at Slottet ble tatt i bruk er det foretatt en rekke større og mindre endringer - som regel i samband med tronskifte.

Allerede da Kong Carl Johan døde i 1844 ble det klart at Slottet var for lite til å dekke den nye kongefamiliens behov. Kong Oscar Is nærmeste familie var større enn den avdøde kongens hadde vært. Stortinget sørget for en tilleggsbevilgning til forskjønnelse av eksteriøret og utvidelse av sidefløyene. Taket som ingen var fornøyd med, ble senket og fikk takrekkverk, og på hovedfasaden ble det bygget en monumental tempelfront med søyler.

På slutten av 1800-tallet ble sanitærforholdene noe forbedret og det ble installert elektrisitet.

Kongebolig på heltid

Fram til 1905 hadde Slottet bare blitt benyttet i korte perioder når de svensk-norske unionskongene oppholdt seg i Christiania. Med Kong Haakon VII og Dronning Maud ble situasjonen en helt annen. Slottet ble permanent bolig for Norges nye kongefamilie. Det ble innredet en ny kongeleilighet, og baderom kom på plass.

I Kong Olav Vs regjeringstid (1957-1991) ble det foretatt enkelte oppussings- og vedlikeholdsarbeider, blant annet i en del av Slottets representasjonsrom.

Totalrenovering på 1990-tallet

En gjennomgang av Slottet på begynnelsen av 1990-tallet avdekket et stort behov for en totalrenovering.

Det elektriske anlegget var i dårlig stand. Kjøkken og sanitærforhold hadde stort sett stått uendret siden 1906, og arbeidsforholdene generelt på Slottet tilfredsstilte ikke forskriftene. Brannsikkerheten var ikke god nok, med utilstrekkelige brannskiller og uten sikring av forskriftsmessige rømningsveier. Det ble oppdaget råteskader i gulvbjelker og fasaden var preget av mangelfullt vedlikehold.

Det kongelige hoff utarbeidet en overordnet plan i 1993. Samme år fikk Statsbygg i oppdrag å iverksette en rehabilitering for å løse nødvendige behov og bringe Slottet opp til et akseptabelt bruksnivå med innredning av ny kongebolig som det avsluttende leddet i prosessen.

De omfattende arbeidene ble gjennomført i samarbeid med representanter fra staten, Kongefamilien, Det kongelige hoff og Riksantikvaren.

Statsbygg ferdigstilte og overleverte Slottet den 15. mars 1999, på dagen 150 år etter at Slottet ble overlevert til daværende hoffsjef. Innredningen av Kongeleiligheten ble gjennomført som eget prosjekt fra 1999 under ledelse av Slottsforvaltningen og Det kongelige hoff, og sto ferdig våren 2001.