Slottsparken før og nå

Slottsparken ble etablert mellom 1823 og 1860 - parallelt med byggingen av Slottet, som sto ferdig i 1849. Den første slottsgartneren, Martin Mortensen, hadde en framtredende rolle i arbeidet.

Slottsparken blir til

I 1823 ble det gitt tillatelse til å kjøpe tomt for bygging av Slottet og en omliggende park. Innkjøpene av byløkkene omkring Bellevue, der Slottet skulle ligge, startet opp. Men det var først da Abelhaugen og Nisseberget ble kjøpt inn i 1845, at parken fikk det omfanget den har i dag.

Parken ble basert på naturidealene som var toneangivende for hagekunsten på midten av 1800-tallet. Romantikkens formspråk, med blomsterrikdom, slyngende grusganger og buede vannspeil, var idealet.

Dronningparken

Dronningparken ligger som en park i parken, og har historie helt tilbake til 1751. Den gang var området en del av løkken Sommerro. Her fikk borgermester Christian Henrik Støedt anlagt en rokokkohage med sirlige og symmetriske bed, omrammet av frukttrær, prydrabatter og nyttehage.

I 1778 ble løkken overtatt av Bernt Anker, en ledende skikkelse i Christianias borgerskap. Han beholdt rokokkohagen, men utviklet området rundt til en mer naturliknende park, med trær og frukthage. De eldste trærne i Slottsparken stammer fra denne tiden.

Hoveddelen av Sommerro ble kjøpt for 18.000 spesidaler på auksjon i 1840 og innlemmet den i den romantiske landskapsparken som nå ble anlagt rundt den nye kongeboligen.

Dronningparken har forandret seg gjennom tidene, selv om den har beholdt hovedtrekkene fra den romantiske parken. De senere årene har slottsgartneriet gjenskapt flere av de eldre elementene i parken - både bed og slyngende stier. Et viktig prosjekt, var reetableringen av formalanlegget sør for Slottet.

Tre dammer

Parkens dammer var viktige elementer da den romantiske parken ble til. De ble gravet ut med muskelkraft. Det møysommelige arbeidet ble påbegynt rundt 1840 og skulle vare i 20 år. Da var formene justert flere ganger.

De to største dammene går under navnene Dronningdammen og Kongespeilet. En tredje dam ble opprettet ved hjørnet av Parkveien og Wergelandsveien. I denne dammen ble det skåret is om vinteren, både til Slottets egen iskjeller og til bryggeriene i Pilestredet. Dammen kalles selvfølgelig Isdammen, til minne om tidligere tider.

Moderne drift

De senere årene har slottsgartneriet arbeidet med å gjenskape eldre trekk ved parken og anlagt store staudebed. Det er også et mål å øke det biologiske mangfoldet, og store arealer er lagt ut til eng. Her ses planter, insekter, fugler og annet dyreliv i sammenheng med en interessant og viktig del av norsk hagekunsthistorie.

Engene er en tilrettelegging for pollinerende insekter, men også for å beskytte de gamle, sårbare trærne våre.