Kong Olav V
Kong Olav etterfulgte sin far Kong Haakon VII på tronen i 1957. Han var Norges konge i over 33 år før han gikk bort i 1991. Da hadde han lenge innehatt æresbetegnelsen "Folkekongen".
Den blivende Kong Olav ble født 2. juli 1903 på Appleton House i Norfolk i England, som sønn av danske Prins Carl og Prinsesse Maud av Storbritannia. Han ble døpt Alexander Edward Christian Frederik og var Prins av Danmark.
Han var to år gammel da hans far ble Norges Kong Haakon VII i 1905. Prins Alexander ble Norges Kronprins og fikk navnet Olav. Den 25 november gikk de i land i Oslo som Norges nye kongefamilie.
Kong Olav: Oppvekst og skolegang
Skolegang
Kronprins Olav var den første norske tronarvingen som vokste opp i Norge siden middelalderen. Han ble delvist undervist på Slottet, dels gikk han på offentlig skole.
I 1921 tok han Examen Artium på reallinjen ved Halling skole i Oslo. Tre år senere gikk han ut av Krigsskolen. Kronprinsen fortsatte med studier i statsvitenskap, historie og økonomi ved Balliol College i Oxford.
Fritid
Kong Olav viste stor interesse for litteratur, men det var nok sport og idrett som sto hans hjerte nærmest. Han var svært glad i å gå på ski, og deltok også i det tradisjonsrike hopprennet i Holmenkollen i 1922 og 1923.
Kong Olav var en aktiv seiler i over 70 år. Høydepunktet var sommer-OL i Amsterdam i 1928 der han vant gull i 6-metersklassen med båten "Norna" - og ble hemmelig forlovet med Prinsesse Märtha av Sverige.
Kong Olav og skisporten
Familie
I 1929 giftet Kronprins Olav seg med sin kusine, Prinsesse Märtha av Sverige. Alliansen ble møtt med stor velvilje, også i Sverige, som så det som et tegn på at all misstemning etter bruddet mellom Norge og Sverige i 1905 nå var borte.
Kronprins Olav og Kronprinsesse Märtha fikk tre barn. Prinsesse Ragnhild ble født i 1930, Prinsesse Astrid i 1932 og Prins Harald i 1937. De bodde på Skaugum i Asker, som hadde vært en gave til bryllupet i 1929.
Det var et stort slag for familien da Kronprinsesse Märtha døde 5. april 1954.
2. verdenskrig
Kronprins Olav sto sin far Kong Haakon svært nær og var en viktig støttespiller for ham. Dette ble særlig viktig under 2. verdenskrig. Da Tyskland angrep 9. april 1940, var Kong Haakon og Kronprins Olav sammen under tilbaketrekningen nordover og senere i London sammen med eksilregjeringen. I eksil arbeidet Kronprins Olav utrettelig for norske interesser, militært og diplomatisk. Den 30. juni 1944 utnevnte eksilregjeringen Kronprinsen til forsvarssjef. Han overtok ledelsen av de norske styrkene og samarbeidet med de allierte.
13. mai 1945 kom Kronprins Olav tilbake til et frigjort Norge. Kronprinsen fungerte som regent fram til 7. juni, da Kong Haakon kom hjem.
Les mer om bryllupet, krigsårene og signingen
Norges konge 1957-1991
Etter krigen fikk Kronprins Olav stadig flere representasjonsoppgaver. I 1955 ble Kong Haakon syk og Kronprinsen fungerte som regent fram til Kongen døde på Slottet den 21. september 1957.
Kong Olav avla sin ed til forfatningen og tok sitt fars valgspråk: ”Alt for Norge”. Han ble signet til sin gjerning i Nidarosdomen 22. juni 1958. Da var det nøyaktig 52 år siden hans foreldre ble kronet der.
Den nye kongen var enkemann og måtte fylle sin rolle uten en dronning ved sin side. Men Kronprins Harald tok sin del av oppgavene, og Kongen fikk god støtte av Prinsesse Astrid, som tok over rollen som landets førstedame etter morens død.
Kong Olav hadde det samme forholdet til sin rolle som konstitusjonell monark som Kong Haakon hadde hatt. Hans egne meninger og råd kunne kanskje anes gjennom de mange spørsmålene han stilte i statsråd, men han var alltid lojal mot de demokratiske spillreglene og tilkjennega aldri noen partipolitisk preferanse. Samtidig som han holdt seg utenfor politikken, kommenterte han i økende grad aktuelle verdispørsmål i talene sine. Det vakte oppsikt når han gikk klart ut mot diskriminering av innvandrere i sin nyttårstale i 1982.
Kongen hadde en enorm arbeidskapasitet og et svært tett program med offisielle besøk, reiser og audienser. Han representerte Norge under 62 statsbesøk til og fra landet, og talte i FNs generalforsamling ved flere anledninger.
Kong Olav var gjennom sine 33 år som Norges konge en avholdt og respektert monark - alltid korrekt i alle situasjoner som krevde det. Men det var gjennom sin varme og store evne til få kontakt med mennesker han gjorde seg fortjent til hedersbetegnelsen Folkekongen.
Bisettelse
Kong Olav V døde 17. januar 1991 på Kongsseteren i Oslo. Få timer etter at meldingen var gått ut, var plassen foran Slottet omdannet til et hav av lys. I flere dager kom folk for å legge ned blomster og tenne lys til minne om Kongen. Kong Olav er gravlagt i Det kongelige mausoleum på Akershus slott i Oslo.
