Hopp til innholdet

Byggingen av Oscarshall

Lystslottet Oscarshall ble bygget mellom 1847 og 1852 på oppdrag av Kong Oscar I. Kongen selv, og ikke minst Dronning Joséphine, var sterkt involvert i prosjektet. Et viktig mål var å fremme norsk kunst og håndverk.

Nebelongs skisse til vestveggen i spisesalen. Foto: De kongelige samlinger

Kongeparet hadde private midler til byggingen og eide selv tomten - store deler av Bygdøy tilhørte Kongefamilien. Kong Oscar og Dronning Joséphine ønsket å fremme norsk kunst og håndverk gjennom byggingen av lystslottet, og i Johan Henrik Nebelong fant de en arkitekt som kunne realisere deres ønsker.

I dag framstår Oscarshall som et monument over norsk kunst og kunstindustri på midten av 1800-tallet og er et viktig nasjonalromantisk minnesmerke.

Nebelongs gesamtkunstwerk

Johan Henrik Nebelong hadde assistert slottsarkitekt Linstows under innredningen av Det kongelige slott mellom 1840 og 1848. Da Slottet nærmet seg ferdig, ga Kong Oscar ham oppdraget med å tegne Oscarshall.

Arbeidene kom raskt i gang, og sommeren 1848 ble grunnsteinen langt ned. Byggeperioden ble relativt kort - fem år - og dermed ble arbeidene i svært stor grad utført i tråd med Nebelongs planer.

Nebelongs skisser

Utkast til et vindu med omgivende veggparti. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff
Arkitekt Nebelongs skisse til et pilasterkapitél på nordsiden av Oscarshalls hovedbygning. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff
Arkitekt Nebelongs detaljtegning av svanekonsollene i spisesalen. Veggene i spisesalen er dekket av utskåret panel og profilerte pilastre i eik som øverst avsluttes med konsoller, formet som svaner. Svanekonsollene bærer tverrlagte takbjelker. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff
En av Nebelongs skisser til Oscarshall: Vestibylen. Foto: De kongelige samlinger
Møblene Nebelong tegnet til Oscarshall er blant de beste eksemplene på nygotisk kunstindustri i Norge. Spesielt stolene har blitt vurdert som noe av det mest vellykkede Nebelong formgav. Foto: De kongelige samlinger
En av Nebelongs skisser Vestibylen. Foto: De kongelige samlinger
Arkitekt Nebelongs skisse til forsiring av dørene i spisesalen. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff
Nebelongs skisse til østveggen i spisesalen (maleriene på skissen er ikke like dem Tidemand og Frich malte). Foto: De kongelige samlinger

Nebelong tegnet både bygningen, interiørene og mesteparten av møblene, og anla i tillegg parken med tilhørende bygninger. At samme person sto bak hele anlegget er en viktig årsak til at Oscarshall fremstår som en unik helhet med et gjennomført formspråk.

Den nære forbindelsen mellom arkitektur, møbler, skulptur og maleri i bygningens viktigste rom gjør Oscarshall til det som kalles et gesamtkunstwerk – et verk som omfatter forskjellige kunstformer som alle er likestilte deler av helheten.

Portrett av dronningen sittende i en stor, forgylt stol med rødt trekk. Hun bærer diadiem, perler og en mørk, utringet kjole kantet med hermelin.
Dronning Joséphine (1807-76) malt av Friedrich Dürck i 1849. Foto: Kjartan Hauglid, De kongelige samlinger.

Oscarshall eller Joséphines borg?

Joséphines borg?

Kongeparet dekket selv kostnadene ved byggingen av Oscarshall. Ikke minst ble mye betalt av Dronning Joséphine, som finansierte byggingen gjennom salget av en villa hun eide i Italia.

Det har vært hevdet at initiativet til å bygge lystslottet faktisk ikke kom fra Kong Oscar, men fra Dronning Joséphine, og at det derfor burde vært oppkalt etter henne og ikke etter kongen. Blant dem var Andreas Munch, som i en hymne til Ladegårdens pris i 1849 omtaler lystslottet som Joséphines borg.

Sporene etter dem begge er å finne mange steder på Oscarshall den dag i dag. Våpenskjoldet til Dronning Joséphines familie (Leuchtenberg) og Kongens - Bernadottenes - våpenskjold finnes i de fleste av rommene.

Norske håndverkere og kunstnere

Arkitekt Linstow hadde fått kritikk for å benytte mye utenlandsk arbeidskraft under oppføringen av Det kongelige slott. Men det store prosjektet hadde gitt norske håndverkere en utmerket mulighet til å lære, og med Slottet så godt som ferdigstilt var de klare til å ta fatt på Oscarshall.

Norske kunstnere sto sentralt i utsmykningen av lystslottet. Det hadde lenge vært vanskelig å finne oppgaver her hjemme, og mange kunstnere hadde måtte reise utenlands for å livnære seg. Kong Oscar og Dronning Joséphine benyttet muligheten til å drive utstrakt mesenvirksomhet og knyttet en rekke kunstnere til prosjektet. De viktigste av disse var Joachim Frich, Adolph Tidemand og den unge Hans Gude.

Skissetegning av Oscarshalls fasade. Skissen er i gullstrek.

Oscarshall: Viktige datoer

Viktige datoer

  • 30. august 1847: Nebelong daterer sine tegninger til hovedbygningen.
  • 24. september 1847: Nebelongs kontrakt signeres.
    Dagen etter startet arbeidet med å grave og sprenge for grunnmuren.
  • Sommeren 1848: Grunnstenen legges ned
  • 30. august 1849: Kranselag. Lystslottet får også sitt navn, Oscarshall.
  • 18. mars 1852: Oscarshall blir overrakt som ferdig
  • 1881: Kong Oscar II åpner Oscarshall som museum for publikum
  • 20. august 2009: Kong Harald og Dronning Sonja gjenåpner Oscarshall etter omfattende restaurering.

Konflikter underveis

Selv om Oscarshall ble bygget for Kongeparets private midler, ønsket hoffsjef Ferdinand Wedel Jarlsberg kontroll med utgiftene. Både utvidede planer og Nebelongs krav til kvalitet i alle ledd medførte store utgifter. Det opprinnelige budsjettet på 16.200 spesiedaler ble nesten tredoblet i løpet av byggeperioden. Med andre delprosjekter i tillegg, nærmet beløpet seg 70.000.

Hoffsjefen kritiserte Nebelong på det sterkeste, og i et brev til Kong Oscar i 1851 ba han om at Nebelong måtte bli avskjediget. Kongen hadde imidlertid tro på arkitekten og holdt fast ved Nebelong.

Hoffsjefen klarte likevel til slutt å utmanøvrere Nebelong, og sørget for at arkitekten ikke fikk være med i komiteen som 18. mars 1852 overleverte Oscarshall som ferdig. Ansvaret for å ferdigstille interiørene gikk til teatermaler Peder Wergmann.

Tilbakeført til Nebelongs verk

Mellom 2005 og 2009 ble det gjennomført en fullstendig rehabilitering. Gjennom de mer enn 170 årene som var gått siden Oscarshall sto ferdig, hadde mye blitt endret. Denne gangen var det et viktig mål å gjenskape Nebelongs opprinnelige verk så langt det lot seg gjøre.

Grundige forundersøkelser lå til grunn for restaureringen: Omfattende fargeundersøkelser, lagvis avdekking av malingslag og stikkprøver av bygningselementer. Originale kvitteringer fra håndverkerne var også nyttige verktøy for å finne informasjon om bruk av farger og forgylling.

Der hvor materialer hadde omfattende skader eller var dårlig utførte kopier, ble de skiftet ut. Originalornamenter som kunne reddes ble demontert for utbedring og remontert. Inventaret ble så langt mulig tilbakeført med utgangspunkt i inventarlisten fra 1859.

Restaureringen av Oscarshall krevde en helt unik håndverksekspertise, på samme måte som den opprinnelige oppføringen gjorde det.

Ny åpning

Den store restaureringen hadde også som mål å gjøre Oscarshall mer tilgjengelig enn tidligere, med offisielle arrangementer, konserter og tilstelninger. Anlegget ble lagt bedre til rette for publikum, og da restaureringen var ferdig, åpnet lystslottet på Bygdøy på nytt for publikum i sommersesongen.

Dermed videreføres tradisjonen etter Kong Oscar II, som gjorde Oscarshall tilgjengelig for allmennheten og lystslottet til et populært utfartssted for Christianias befolkning og tilreisende.