Hopp til hovedinnhold

St. Olavs Orden

Den Kongelige Norske St. Olavs Orden tildeles som "belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten".

St. Olavs Orden ble innstiftet av Kong Oscar I i 1847. H.M. Kongen er ordenens Stormester.

Ordenen er oppkalt etter vår helgenkonge, Olav den hellige, og er inndelt i tre grader og to klasser:

  • Storkors
  • Kommandør med stjerne
    • Kommandør
  • Ridder av 1. klasse
    • Ridder

Med unntak av kongelige og statsoverhoder tildeles St. Olavs Orden i dag kun til nordmenn.

Til ordenen hører det også et kjede som Kongen kan tildele innehavere av Storkorset. Storkors med kjede er ordenens høyeste grad.

Utforming

Ordenstegnet er et malteserkors i hvitemaljert gull. I midten finnes en høyrød glob omgitt av en blå og hvit ring. På forsiden av globen står riksvåpenets løve i gull, og på baksiden står kong Oscar Is valgspråk, «Ret og Sanhed». Mellom de fire korsarmene er det en gotisk O i gull med krone over. Kommandør- og ridderkorset har en gylden kongekrone over korset.

Når en grad av St. Olavs Orden blir tildelt for militære fortjenester, blir dette angitt ved to blåemaljerte korsliggende sverd plassert under den kongelige krone på korset.

Ordenstegnet bæres i et høyrødt bånd med blå og dobbelt hvite kanter.

Hvordan ordenen skal bæres

Ridderkors bæres på venstre side av brystet og kommandørkors i bånd om halsen, mens storkorset bæres i et bredt skulderbånd på skrå over høyre skulder. Kvinner bærer ridderkors og kommandørkors i sløyfe av ridderkorsbåndet på venstre side av brystet.

Ordenstegnet skal returneres Ordenskanselliet ved forfremmelse eller ved død.

Søknad

Søknad om tildeling av St. Olavs Orden stiles til H.M. Kongen og sendes til Fylkesmannen i kandidatens hjemstedsfylke. Se peker til høyre for nærmere informasjon.

 

06.11.2012