Hopp til hovedinnhold

Den Norske Løve

I tiden før 1900 ble det fremsatt kritikk i norsk presse mot at riddere av den svenske serafimerordenen ble rangert foran innehavere av St. Olavs Ordenens storkors. Man ønsket at Norge skulle ha et ordensvesen som var jevnbyrdig med det danske og svenske.

For å imøtekomme ønskene om et likeverdig norsk ordensvesen, besluttet Kong Oscar II å innstifte en såkalt suveren norsk orden. Den Norske Løve ble innstiftet på Kongens 75-årsdag, 21. januar 1904 ”til ihukommelse af de berømmelige Minder, der knytter seg til Norges Ældgamle Rigsvaaben”.

I likhet med den svenske Serafimerordenen og danske Elefantordenen hadde Den Norske Løve kun én grad. Da den ble stiftet, opphørte Serafimerordenen å være felles suveren orden for unionslandene.

Den nye ordenen vakte debatt i politiske kretser. I Stortinget ble det fremsatt forslag om at nasjonalforsamlingen skulle beklage utvidelsen av det norske ordensvesenet – men forslaget falt med 54 mot 62 stemmer.

Utforming

Den Norske Løves ordensstjerne (krasjan) besto av et åttekantet, hvitemaljert og gullinnfattet gresk kors med gylne kuler på hver spiss. I korsets midte var en høyrød globe prydet med det norske riksvåpenet omgitt av en krans i gull og ordenens kjede.


Den norske løve: Storkors. Foto: Kjartan Hauglid, Det kongelige hoff.Den norske løve: Storkors. Foto: Kjartan Hauglid, Det kongelige hoff.

Ordenstegnet besto av en oval rød emaljert medaljong med riksløven i gull innrammet av en gullkrans. Ordensbåndet var blått med røde og hvite kantstriper.

Statutter

Kongen var ordenens stormester og samtlige arveberettigede Prinser til den norske Tronen skulle inneha Den Norske Løve og storkors av St. Olavs Orden.

Foruten arveberettigede Prinser, utenlandske fyrster og Statsoverhoder skulle antall riddere av Den Norske Løve til en hver tid være begrenset til 12 personer.

For å kunne motta Den Norske Løve måtte man inneha St. Olavs Ordenens storkors og dessuten på en utmerket måte ha bekledd et av Statens fremste embeter, eller på annen fremragende måte ha tjent fedrelandet.

Tildelinger

I alt har det vært bare elleve riddere av Den Norske Løve:

  • Kong Oscar II (21. januar 1904)
  • Kronprins Gustaf av Sverige og Norge (21. januar 1904)
  • Prins Carl av Sverige og Norge (21. januar 1904)
  • Prins Eugen av Sverige og Norge (21. januar 1904)
  • Prins Gustaf Adolf av Sverige og Norge (21. januar 1904)
  • Prins Wilhelm av Sverige og Norge (21. januar 1904)
  • Prins Erik av Sverige og Norge (21. januar 1904)
  • Keiser Wilhelm II av Tyskland (27. januar 1904)
  • Keiser Franz Joseph I av Østerrike og Ungarn (5. april 1904)
  • Kong Christian IX av Danmark (10. september 1904)
  • President Émile Loubet av Frankrike (1. desember 1904)

Kong Oscar II kom aldri så langt at han fikk utnevnt norske riddere av Den Norske Løve, og ingen har blitt tildelt ordenen etter at unionen mellom Norge og Sverige ble oppløst i 1905. 

Den sistlevende innehaver av Den Norske Løve var Sveriges Kong Gustaf VI Adolf som døde i 1973.

Ordenen oppheves

Ved revisjon av Hoffrangreglementet 29. januar 1906 ble riddere av Den Norske Løve plassert i samme rangklasse som innehavere av St. Olavs Ordens storkors. Kong Haakon valgte å ikke videreføre ordenen og han bar aldri Den Norske Løve – selv om Kongen formelt var ordenenes Stormester.

Den Norske Løve ble opphevet av Kong Haakon VII ved en Hoffresolusjon 11. mars 1952. Den Norske Løves statutter var oppført i Norges Statskalender frem til 1951, og fraværet av statuttene i senere utgaver var lenge det eneste tegn på at ordenen ikke lenger eksisterte.

 

18.09.2018

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter