Hopp til hovedinnhold

Slottets historie

Det kongelige slott i Oslo ble oppført som kongebolig for Kong Carl Johan og ble overtatt av Hoffsjefen på vegne av Kong Oscar I den 15. mars 1849. Den offisielle innvielsen fant sted 26. juli samme år med hele Kongefamilien til stede.

Forslaget om å oppføre en kongebolig i Oslo kom opp i Stortinget for første gang i 1821, men det avgjørende initiativet til å bygge en egnet bolig kom fra Kongen selv i en stortingsproposisjon året etter. Det ble bevilget 150.000 spesidaler til å bygge Slottet, selv om landets økonomi var anstrengt. I 1823 ble det nedsatt en kommisjon som skulle sørge for salg av statsobligasjonene som skulle finansiere byggeprosjektet. Slottsbygningskommisjonen skulle også ha det overordnede ansvaret for arbeidene under hele byggeperioden.

Den danskfødte Hans Ditlev Franciscus Linstow (1787-1851) fikk oppdraget med å tegne Slottet.

Plassering

Plasseringen av Slottet var ingen opplagt sak. Kongen selv skal ha plukket ut tomten under en ridetur på Bellevuehøyden vest for den daværende bykjernen. "Her må Slottet ligge", skal Kong Carl Johan ha uttalt. De nødvendige fullmakter til innkjøp av løkkene hvor Slottet i dag ligger, ble gitt i juli 1823. Året etter ble grunnarbeidene satt i gang, og 1. oktober 1825 kunne Kong Carl Johan legge ned grunnsteinen. Den ble plassert i fundamentet til alteret i det fremtidige Slottskapellet.

Reduserte planer

Tomten ble sprengt ut, og grunnmuren sto ferdig i 1827. Da var pengene nesten brukt opp, og fra 1827 til 1833 sto byggearbeidene stille fordi Stortinget ikke ville bevilge mer til prosjektet.

Opprinnelig var slottsbygningen planlagt som et H-formet anlegg, men på grunn av krav om innsparinger ble prosjektet redusert til et U-formet anlegg. Sommeren 1836 sto bygningen under tak, og Linstow reiste til Danmark og Tyskland for å hente inspirasjon til innrednings-arbeidet. Slottets interiører ble ferdigstilt på 1840-tallet etter Linstows tegninger.

Ny fasade

Da Kong Carl Johan døde i 1844, ble det klart at Slottet var for lite til å dekke den nye kongefamiliens behov. Kong Oscar Is nærmeste familie var større enn den avdøde kongens hadde vært. Stortinget sørget for en tilleggsbevilgning til forskjønnelse av eksteriøret og utvidelse av sidefløyene. Taket som ingen var fornøyd med, ble senket og fikk takrekkverk, og på hovedfasaden ble det bygget en monumental tempelfront med søyler.

Endringer

Siden Slottet ble tatt i bruk i 1849, er det foretatt større og mindre endringer. På slutten av 1800-tallet ble sanitærforholdene noe forbedret og det ble installert elektrisitet.

Før Kong Haakon VII og Dronning Maud kom til Norge i 1905, hadde Slottet bare blitt benyttet i korte perioder når de svensk-norske unionskongene oppholdt seg i Oslo. Slottet tilfredsstilte langt fra de krav som måtte stilles til en permanent familiebolig for landets nye kongefamilie. En ny kongeleilighet ble innredet, og det ble installert bade- og toalettværelser.

I Kong Olav V regjeringstid (1957-1991) ble det foretatt enkelte oppussings- og vedlikeholdsarbeider, blant annet i en del av Slottets representasjonsrom.

Modernisering

En gjennomgang av Slottet på begynnelsen av 1990-tallet avdekket et stort behov for en totalrenovering.

Det første det ble fokusert på, var det elektriske anlegget, som var i en bekymringsfull tilstand. Kjøkkenfunksjoner og sanitærforhold hadde stort sett stått uendret siden 1906 og arbeidsforholdene generelt på Slottet tilfredsstilte ikke arbeidsforskriftene. Brannsikkerhet og brannskiller var utilstrekkelige og uten sikring av forskriftsmessige rømningsveier. Videre var fasaden preget av mangelfullt vedlikehold. Det ble oppdaget råteskader i gulvbjelkelag. Flere funksjoner var uhensiktsmessig plassert.

Det kongelige hoff utarbeidet og fremla en generalplan og helhetsplan i 1993. Samme år fikk Statsbygg i oppdrag å iverksette en rehabilitering for å løse nødvendige behov og bringe Slottet opp til et akseptabelt bruksnivå med innredning av ny kongebolig som det avsluttende leddet i prosessen.

De omfattende rehabiliterings- og ombyggingsarbeidene ble gjennomført i samarbeid med representanter fra staten, Kongefamilien som brukere, Det kongelige hoff og Riksantikvaren.

Statsbygg ferdigstilte og overleverte Slottet den 15. mars 1999, på dagen 150 år etter at Slottet ble overlevert til daværende hoffsjef. Innredningen av Kongeleiligheten ble gjennomført som eget prosjekt fra 1999 under ledelse av Slottsforvaltningen og Det kongelige hoff, og sto ferdig våren 2001.

Våren 2011 startet arbeidet med å rehabilitere taket over Slottets hovedfløy. Prosjektet, kalt "Tak over Tak", var ferdig høsten 2012. Da hadde slottsaket fått ny koppertekking, isolering og oppgraderte tekniske anlegg.

 

 

09.11.2012

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Fakta

Fakta om Slottet

Grunnstensnedleggelse: 1. oktober 1825

Slottet tas i bruk: 1849

Slottets brutto grunnflate: 3.320 m²

Slottets areal: 17.624 m²

Hovedfløyens lengde: 100,8 m
Hovedfløyens bredde: 24,1 m
Hovedfløyens høyde: 23 m

Sidefløyenes lengde: 40,7 m
Sidefløyenes bredde: 14,3 m
Sidefløyenes høyde: 16 m

Slottets høyeste punkt: 25 m

Antall rom: 173